Nei til tostatsløsning

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas er ikke interessert i forhandlinger med Israel, skriver Rolf Kirschner. Foto: Hassan Ammar, AP/NTB

Aftenposten-kommentator Harald Stanghelle minnet i forrige uke utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på hvilken innstilling han hadde til tostatsløsningen som ble utarbeidet i Oslo-avtalen. I Eides svar kan man få inntrykk av at det er bare den ene parten, altså Israel, som går imot denne løsningen i den årelange konflikten.

Dessverre er det da igjen nødvendig å minne om historiske fakta: I 1947 sa den arabiske siden nei til FNs delingsplan (og gikk til krig i 1948). Fra 1948 til 1967 hadde Jordan okkupert Vestbredden og Egypt Gaza uten at noen stat ble dannet. Etter seksdagerskrigen i 1967 sa den arabiske siden «tre nei i Khartoum» til fred mot anerkjennelse. I 2000 fremmet president Bill Clinton en ferdig delingsplan, palestinernes daværende president Yasser Arafat avviste den. I 2008 ble en ny komplett løsning fremmet og fikk nei. Alle ganger har Israels regjeringer vært positive til forhandlinger.

Fra 2014 har ikke president Mahmoud Abbas vært interessert i forhandlinger.

Vilkårene fra den siste FN-konferansen er ganske identiske med de tillitsskapende kravene som ble pålagt partene i Oslo-avtalen. Disse er i liten grad er overholdt av den palestinske administrasjonen (for eksempel å avholde regelmessige valg).