Nekter å betale 2,7 millioner etter at staten telte reinflokken

Det er fire år siden reinflokken i Norges største reinbeitedistrikt i Karasjok ble telt i regi av staten. Flokken var altfor stor, men tallet var usikkert, mente reindriftsmyndighetene.

Tellingen var omstridt og dramatisk:

Den sprengte alle budsjetter og kostet over 18 millioner. Landbruksministeren var sterkt kritisk til styringen. Reineierne mente dyrene ble plaget, men de ble selv truet med politianmeldelse for å sabotere tellingen.

Oppgjøret er fortsatt ikke over. Neste runde starter i tingretten i Tana 10. februar.

Reineierne har fått krav om å betale 2,7 millioner kroner. De har gått til søksmål mot staten for å få pengekravet avvist.

Advokaten deres, Trond Biti fra Karasjok, mener reineierne i distrikt 13 selv var i gang med å telle reinflokken innen fristen som var satt.

Dermed hadde ikke staten grunnlag for å sette i gang sin egen telling, mener de.

– For hvis ikke pålegget var gyldig, så kan ikke kravet om å dekke kostnadene ved tellingen heller være gyldig, sier Biti til NRK.

Bekreftet mistanken

Tellingen avslørte at distriktet hadde langt mer rein enn de skulle ha – og mer enn de hadde oppgitt.

Den fastsatte grensa var på 10.000 dyr. Reineierne hadde rapportert at de hadde 11.755. Ett år etter den siste rapporteringen var det reelle tallet hele 15.071 rein.

Magnus-Johan Færø hos Regjeringsadvokaten ønsker ikke å intervjues før rettssaken. Han viser til det han skriver i innlegget som er sendt retten.

Kortversjonen: Myndighetene mente at reinflokken hadde vokst langt over lovlig fastsatt grense, og at reineierne nektet å telle den.

To vedtak om å framstille reinflokken til offentlig kontrollert reintelling var ikke etterkommet, ifølge regjeringsadvokaten.

Da reineierne heller ikke fulgte et formelt pålegg om telling, var tvangstelling siste utvei, ifølge regjeringsadvokaten.

En slik telling er ett av flere mulig tvangstiltak som kan gjøres etter reindriftslovens paragraf 79. I slike saker kan eierne pålegges å betale utgiftene.

Ifølge innlegget var statens andel av utgiftene på drøyt 14 millioner kroner. Pengene gikk til innleide mannskaper, snøskutere og helikopter.

Rettet mot feil personer

Advokat Trond Biti mener pengekravet uansett er rettet mot feil personer.

Distriktet har 19 sidaandeler. Til sammen utgjør dette 99 personer.

Pålegget om å telle ble rettet mot lederne for hver sidaandel, og det er åtte av dem som har fått krav om å betale til sammen 2,7 millioner.

Ifølge Biti er det den enkelte reineier som er ansvarlig, og som skulle fått pålegget fra staten.

Intern konflikt

En del av bakgrunnen for striden er en langvarig konflikt i reinbeitedistriktet.

Det har vært uenighet om hvordan man skulle redusere flokken til den lovlige grensen på 10.000 dyr.

Distriktsstyret vedtok i 2010 at de skulle sette en øvre grense hvor hver såkalte sidaandel. En av sidaandelslederne nektet å følge pålegget om reduksjon, og krevde å beholde sin andel på drøyt 10 prosent av reinen i distriktet.

Han vant til slutt saken i Høyesterett.