Nekter å dra: – Det betyr død uansett

En palestinsk nibarnsmor har ingen planer om å følge evakueringsoppfordringen en gang til. Familien er utmattet etter å ha blitt fordrevet flere ganger. Nå har de fått nok.

– Vi foretrekker å bli her. Det er en type død. Å bli fordrevet igjen, er å bli ydmyket for så å dø, sier Fatma al-Shinbary (41) til Reuters. 

MISTET HÅPET: Fatma al-Shinbary har ansvaret for ni barn og en skadet ektemann. Hun klarer ikke nok en evakuering. Foto: Reuters

Israel godkjente fredag en plan for å ta kontroll over Gaza by. Planen innebærer å forflytte sivile palestinere og iverksette en bakkeinvasjon.

LES: Olmert: – En katastrofe av historiske dimensjoner

Al-Shinbary mener mange tenker som henne og vil bli værende i Gaza by.

– Sannsynligvis vil de fleste bli, mener hun. 

Farlig og vanskelig forflytning

Fatma al-Shinbary ble fordrevet fra Beit Hanoun, på kryss og tvers av Gaza, og nå er familien samlet i Gaza by. Hun forklarer at forflytninger er både vanskelige og farlige. 

– Jeg har ni barn og mannen min er skadet. Forflytningen er vanskelig for oss. Jeg foretrekker å bli her og jobbe, sier hun. 

Hun forsørger familien ved å bake brød for andre fordrevne mennesker i leiren. Mens hun arbeider ved ovnen med barna rundt seg, forteller hun om en tilværelse preget av stadige forflytninger og økende fortvilelse.

BAKER BRØD: Nibarnsmoren klarer å forsørge familien ved å selge brød til andre fordrevne palestinere. Foto: Reuters

– Hvor skal vi dra? Vi ventet på våpenhvile. Hvor skal vi dra for å bli ydmyket? Vi er slitne og lei. Vi orker ikke mer fordrivelse. Vi er palestinere og vil bli på palestinsk jord, sier hun. 

– Ingen trygge soner

Al-Shinbary vet at det ikke finnes trygge områder i Gaza, og hun mener det ikke nytter å evakuere nok en gang. 

– Det finnes ingen trygge steder. Noen sier det er trygge soner i sør, men det finnes ingen trygge soner. Det er bare tull. De israelske styrkene angriper fordrevne palestinere i sør. 

– Nå sier de at vi skal dra til sentral-Gaza, og etter det? Hvor vil de ta oss?

Familien er fra Beit Hanoun. Første gang de måtte flykte dro de til Zayed i Jabalia-leiren, og fra Jabalia-leiren dro de til Rafah. Etter Rafah dro de til Khan Younis, og til slutt til Gaza by.

– Døden er bedre

Hvert gang de må flytte, må de forlate eiendeler og begynne på nytt. De har mistet all tro på at de nytter å flytte igjen. 

– Det er bedre for oss at de dreper oss. Det er bedre enn fordrivelsen, bedre enn døden vi er vitne til, bedre enn hungersnøden vi lever i. Vi blir virkelig torturert, og alle de arabiske landene bare ser på, sier Al-Shinbary.

Hun håper fremdeles på at Israels planer ikke vil bli gjennomført. 

– Vi ber til Gud om at denne beslutningen bare er et forhandlingsutspill, og at den ikke vil bli gjennomført, sier hun.