New York-turen? Jeg var der. Det var ikke råflott

KOMMENTAR: Jeg var øyenvitne til denne MILLION-turen til New York. Det var egentlig ganske kjipe greier.

Ordførere på tur i New York. Det ser mer glamorøst ut enn det egentlig var. Fra venstre: Janne Stangeland Rege (Sola), Jarle Bø (Randaberg), Kenny Rettore (Sandnes), Ole Ueland (Rogaland fylkeskommune) og Tormod Wilson Losnedal (Stavanger). Foto: Agaton Strom

Litt sånn i hyrten og styrten ble jeg sendt til New York på Aftenbladets regning i høst. Det er en blytung jobb å være journalist, men noen må gjøre den. I dette tilfellet ble det meg, for «Restaurations» ankomst til det forfjettrede land kunne ikke Aftenbladet la bli udokumentert.

På et fotgjengerfelt på 36. gate gikk jeg rett på Stavanger-ordfører Tormod Wilson Losnedal. De neste dagene hang jeg i skjørtene på Mr. Wilson og den norske delegasjonen.

Det var trivelig, det var sinnssykt dyrt, og det var laaaangt fra ekstravagant.

NRK Rogaland klasket til med en sak (som Aftenbladet siterte) om at denne turen til sammen kostet en million kroner. Det er mye penger, og det er helt utmerket at NRK kikker opplegget i kortene. Var det verdt pengene? Tja, kanskje, kanskje ikke? Vi kommer tilbake til det.

Jeg tillater meg å påpeke en ørliten svakhet i saken fra NRK Rogaland: De var ikke i New York. Det kartet de tegner opp fra denne turen stemmer ikke med det terrenget jeg var i.

Leif Tore, til høyre, ved siden av Kaizers-gitarist Terje Winterstø Røthing, til venstre, i New York. Foto: Geir Zahl

Møte i klubbhuset

Rosinen i pylså for Stavangers 900-årsjubileum og «Restaurations» 200-årsjubileum var denne tilbakekomsten til New York og feiringen av dette. Jeg var på Chelsea Piers, eller «fasjonable Chelsea Piers», som Lokalen har googlet seg fram til. Det var et nøkternt møtelokale i øvre sjikt av norske klubbhus.

På baren sto noen tynne drinker gjestene kunne forsyne seg med. I pausen ble det servert sandwicher og litt småmat som ikke imponerte noen. Arrangementet var hovedsakelig et framstøt mot amerikanske reiselivsfolk. Det ble snakket om fjorder og fjell, vikinghistorie, Restauration og Jarlsberg og Kaizers. Reiselivsdirektør Per Morten Haarr i Region Stavanger hadde kranglet seg oppi bunaden.

Jeg så flere ordførere streve med engelsken i drøs med amerikanere. Jeg så ingen som golfet i private avlukker. Folk var på jobb.

Mitt inntrykk var at de amerikanske gjestene likte det de så og hørte. De kan umulig ha blitt imponert av serveringen – eller lokalene. Jeg reagerte faktisk på at det var nokså kjipe greier. At varene i baren kostet 70.000 høres gale ut, men i ren desperasjon kjøpte jeg, dagen etter, en carbonara og en cola på en liten restaurant. Det kostet meg 450 kroner, pluss 30 prosent tips.

Jeg sto over tilbudet om kaffi til 8 dollar.

New York er ekstremt dyrt, men når man inviterer gjester som man vil imponere, byr man dem på mat og drikke. Det bør til og med det offentlige gjøre, særlig når poenget er å få gjestene til å bruke millioner på å komme på besøk om et år eller to. Jeg tror det heter markedsføring.

Foto: Leif Tore Lindø

Reiseliv Sørvest brukte totalt 558.000 kroner på USA-turen. Hvis 100 MyHeritage-hekta amerikanere, på jakt etter sine norske røtter, reiser hit, er vi i pluss. Om slike framstøt faktisk fører til at det kommer turister, vet ikke lite om. Men jeg mistenker at det er sånn pølsene blir til.

Alle til baren!

Etter klubbhus-seansen på Chelsea Piers gikk vi på bar, drevet av en norsk kvinne. Der drakk vi et par drinker. Vi betalte sjøl, alle sammen. Jeg kjøpte en drink til en ordfører. Han kjøpte en til meg. Det var skamdyrt. Alt var skamdyrt. Hotellet var skamdyrt. 5100 kroner natten måtte jeg ut med for New Yorks svar på Hotell Sverre i Sandnes.

Flyet var dyrt. Å komme seg fra A til B for å rekke ting var dyrt. Jeg var på en annen rogalandsmiddag på et steakhouse. Det kostet meg godt over 2000 kroner. Alle betalte sjøl.

Stand Up fra fylkeskommunen ved leder Ole Ueland på etterfesten til Kaizers. Foto: Agaton Strom

Vi gikk på Kaizers-konsert. Der var det et par ostefat på deling på etterfesten, og nok vin til at alle fikk litt i et plastglass. Så var det hver mann, hver ordfører, hver kaizer og hver fylkesordfører for seg selv.

Vi var på båttur – «elvecruise» – for å følge Restaurations innseiling. En slags Tau-ferje fraktet nordmenn og norskamerikanere, og det ble servert en forglemmelig velkomstdrink, vafler med brunost, og kaffi. Igjen: Opplegget var ekstremt nøkternt, men norskamerikanerne på båten var overlykkelige. Flere jeg snakket med spinket og sparte for å kunne reise til Stævænjer, til Rinnesøø eller til The Praikestul.

Mitt inntrykk var at de amerikanske gjestene likte det de så og hørte. Foto: Leif Tore Lindø

I etterkant har jeg snakket med flere i turistbransjen. Budskapet har vært at endelig jobber det offentlige og næringslivet sammen om å dra folk til regionen. En million kroner for et slikt framstøt? Vel, hvis det virker, er det utgifter til inntekts ervervelse.

Var det nødvendig å reise? Tja, hvis ordførere skal representere byen og distriktet, bør de reise på sånne ting. NRK Rogaland skulle vært der og sett hvor mo i knærne amerikanerne ble av å treffe The mayor of Stævænjer eller The følkesurdforor.

Million!!!

Det inntrykket folk kan sitte igjen med om at dette var en fasjonabel heisatur med golf, fri flyt i åpne barer og fest-fest-fest: Det stemmer rett og slett ikke.

Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at lærere og hjelpepleiere i selverklærte krisekommuner reagerer, men noen ganger må man bruke noen penger for å kunne tjene noen penger. Dette var en sånn anledning.

Hele saken minner meg om millionvillaen. En gang var det sånn at kjøpe en millionvilla var råflott. Å bli millionær var en svær greie. I 2025 er en million fremdeles en million, men det er ikke nødvendigvis enormt mye penger. For eksempel når du skal gjøre et framstøt mot pengesterke, amerikanske turister på jakt etter rogalandsrøttene sine, folk vi strengt tatt ønsker å loppe for langt flere millioner enn vi brukte på dem.

Politikerne og byråkratene var der og utførte jobbene sine. Opplegget var ikke for dem. De var opplegget. Jeg synes vi skal roe ned kjeften de får, de som har som jobb å representere regionen, når de faktisk er ute og representerer regionen. Den dagen det er grunn til å korsfeste en ordfører på Torget, skal jeg være med å bære spiker til arrangementet.

Dette er virkelig ikke anledningen for det.