Nivå tre i Rødehavet

Både Iran og Israel beskylder hverandre for å bryte våpenhvilen som ble innført natt til tirsdag. Dersom Iran svarer med å stenge Hormuzstredet vil det få store konsekvenser for den internasjonale skipstrafikken.   

Konflikten har allerede spredd seg til Rødehavet der houthinene har kunngjort at de formelt blir med på krigen på Irans side.

Nivå 3

Rederiforbundet følger situasjonen fra time til time og er i kontakt med myndighetene og de norske rederiene som opererer i området.

 Administrerende direktør Knut Arild Hareide sier til TV 2 at situasjonen er uoversiktlig.

UOVERSIKTELIG: Knut Arild Hareide, Admin. dir. i Rederiforbundet følger situasjonen time for time. Foto: Jonas Been Henriksen

– Vi er på Nivå 3 i Rødehavet etter at houthiene har angrepet flere skip. Det bety at trafikken gjennom Rødehavet er stengt.  Vi følger dette  nøye og gjør det vi kan for å bistå. De neste timene og dagene vil være avgjørende for hvordan situasjonen utvikler seg i hele regionen.

Det er rundt 40 norske skip i området rundt Persiabukta og Den arabiske halvøy.

– Vil ramme hardt

Søndag vedtok Irans nasjonalforsamling at de vil stenge Hormuzstredet. 

Stredet er en smal sjørute mellom Iran og Oman som fungerer som en flaskehals for all trafikk på vei inn og ut av Persiabukta.

Hareide tror Iran bare vil gjøre dette som et aller siste tiltak.

– Dette vil ramme verdensøkonomien hardt. Og det vil ramme store aktører som Kina og India som Iran er avhengig av å ha et godt forhold til. Så vi håper at det blir med truslene. 

Rederiforbundet opplyser at området rundt Hormuz er på sikkerhetsnivå 2. Altså et nivå under det som gjelder for Rødehavet. Det betyr at de innfører en rekke tiltak, men kan fortsatt seile i farvannet. 

Rederiet Wallenius Wilhelmsen er et av rederiene som har skip i området. Administrerende direktør Lasse Kristoffersen sier de har to skip inne i Persiabukta og noen flere på vei. 

UHELDIG: Lasse Kristoffersen, Adm. dir. i rederiet Wallenius Wilhelmsen sier situasjonen er uheldig, men at de har gode sikkerhetsrutiner. Foto: Wallenius Wilhelmsen

– Vi tar noen forholdsregler. For eksempel så går vi gjennom Hormuzstredet på dagtid og ikke om natta. Men når det er sagt så regner vi ikke krigen mellom Israel og Iran som en trussel mot sivil skipsfart. Det er også vurderingen til Den Norske Krigsforsikring for Skib.

Kristoffersen sier videre at de anser houthienes krigserklæring som en videreføring av det de allerede har gjort de siste 18 månedene. 

– Vi unngår Jemen og den sørlige delen av Rødehavet. Vi er vant til å ferdes i kriseområder og har et godt sikkerhetsapparat.

Elektronisk krigføring

TILTAK: Kapt. Filip Svensson er i tett kontakt med mannskapene som er seiler i Persiagulfen. Foto: Wallenius Wilhelmsen

– Vi er i tett dialog med mannskapene våre om bord. Det er ingen uro og ingen rapporter om uvanlige hendelser. Våre skip seiler ikke nær iransk farvann eller konfliktområdet. Vi har også bedt mannskapet om å være ekstra årvåken på broen, sier Svensson.

- Hvordan er stemningen om bord blant mannskapene?

–Stemningen om bord er fin, og vi har ikke mottatt noen henvendelser fra crewet på de to båtene vi har i området akkurat nå om noen bekymringer. Det sagt, så holder vi selvfølgelig jevnlig kontakt med vårt mannskap og vurderer risikobildet løpende. 

Uheldig, men ufarlig

Lasse Kristoffersen sier de fint klarer å håndtere en stenging av Hormuzstredet. Han understreker at en stenging ikke er det samme som et angrep. Dersom området blir erklært stengt av iranerene, så vil de straks snu alle skipene.

Kristoffersen tror heller ikke at en eventuell stenging av stredet vil vare så lenge. Skipene som er inne i Persiagulfen vil i så fall ankre opp i et egnet område og vente. De skal være godt rustet til å klare seg over lengre perioder.

– Situasjonen er uheldig, men ufarlig. Våre skip er små samfunn som er vant til å klare seg 30–40 dager til sjøs. De lager egen strøm, eget vann og er godt forsynte med mat. Så dette håndterer vi fint.