– Noe helt nytt i norsk olje- og gasspolitikk

Equinor-sjef Anders Opedal mener det krevende å håndtere økt politisk skepsis til bruk av kraft fra land for å kutte utslipp i oljebransjen.

Dette er Heidrun-feltet. Equinor anbefaler å ikke elektrifisere feltet med kraft fra land, fordi det blir for dyrt. Det betyr imidlertid at det blir vanskelig for oljebransjen å nå målet om 50 prosent utslippskutt innen 2030. Foto: Elisabeth Sahl & Lizette Bertelsen, Woldcam / Equinor

Nylig foreslo Frp å stanse flere kommende elektrifiseringsprosjekter på norsk sokkel, fordi kraften trengs til andre formål på land.

Forslaget fikk delvis støtte av Senterpartiet, men partier som KrF og SV bidro til å stemme ned forslaget.

Det blir imidlertid nye runder i Stortinget rundt et annet forslag om stans i elektrifiseringen senere i høst. Dette forslaget kommer fra Senterpartiet.

– Det at politikerne snur i dette har vært krevende for oss, sier Equinor-sjef Anders Opedal til E24.

Tidligere i år stemte Stortinget så vidt et forslag om å stanse elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, som er halvferdig. Her har Equinor brukt flere milliarder kroner.

– Dette er langsiktige investeringer. Hammerfest LNG har vi brukt i mange år på å planlegge, og vi har jobbet for å finne den rimeligste måten å redusere CO₂-en på, sier Equinor-sjefen.

– Når da det prosjektet som er 50 prosent gjennomført stadig er oppe til vurdering, så er det noe helt nytt i norsk olje- og gasspolitikk, og veldig krevende. Spørsmålet vi stiller er om vi kan forvente det for andre prosjekter i fremtiden, sier Opedal.

Foreslo å legge bort prosjekter

Det blir veldig dyrt å forsyne noen olje- og gassfelt med kraft fra land.

Equinor har selv foreslått å legge bort elektrifisering av installasjoner som Heidrun på Haltenbanken og Snorre i Nordsjøen.

Men Equinor vil gå videre med vurderingen av elektrifisering av Balder-Grane.

Opedal påpeker at kraft fra land var noe som politikerne påla oljebransjen å vurdere for mange år siden.

– Dette er en lang historie. Det var vel på 90-tallet at myndighetene innførte at vi alltid skulle evaluere kraft fra land som et alternativ, sier han.

– Myndighetene har også økt CO₂-avgiften, nettopp for å bidra til at vi velger den type løsninger. Vi har jo opp gjennom årene utviklet stadig nye teknologiske løsninger som gjør at vi har kunnet gjøre elektrifisering lønnsomt, sier han.

For mange felt vil CO₂-avgiften i fremtiden kanskje utgjøre over 50 prosent av driftsutgiftene, påpeker Opedal.

Når ikke klimamålet

Ifølge Equinor ligger oljebransjen bare an til 40 prosent utslippskutt i 2030 fordi selskapet vil legge bort flere av sine elektrifiseringsprosjekter.

Da Stortinget ga oljebransjen gunstige midlertidige skatteregler etter coronakrisen, ble det samtidig satt et mål for bransjen om 50 prosent utslippskutt innen 2030.

Opedal vil likevel ikke stenge ned aldrende felt tidlig for å nå kuttmålene, slik blant annet partier som Rødt og MDG åpner for.

– Det som kan skje er selvfølgelig at når vi ikke får elektrifisert enkelte felt fordi det ikke er lønnsomt, og når det ikke er lønnsomt skal vi heller ikke gjøre det, vil CO₂-avgiften være en betydelig utgift, sier Opedal.

– I dårlige tider kan jo plutselig den avgiften være utslagsgivende for en økonomisk cutoff og føre til at enkelte felt må stenge ned tidligere enn om man ikke hadde den CO₂-avgiften. Det er sånn realitetene er. Men vi kommer ikke til å aktivt stenge noen felt, sier han.

Equinor hevder at de som selskap isolert sett vil ende med utslippskutt på rundt 45–47 prosent i 2030.