Noe husbråk må nok Jonas forvente fremover

De kom jo fra to ulike samfunnslag, dannede Jonas med utdannelse fra Paris og som hadde med seg «skikk og bruk» hjemmefra, mens bonden Trygve kom fra gård, var god å mekke på bil og traktor og med engelsk språkkurs fra Stang, men på utenlandsferie ville han ikke.

Ekteskapet skurret, og en dag ville Trygve gjøre det slutt på grunn av noen direktiver som han ikke skjønte bæret av, og Jonas lot ham gå. Trygve ville hjem igjen på gården til den dieseldrevne traktoren og buskapen sin, som på den tid bestod av mange sauer. Jonas, som følte seg litt ensom med en gang, søkte trøst hos sin gamle svirevenn, Jens, som endelig fikk slutte i Nato etter 10 år i Brüssel.

Jens flyttet inn på soverommet til Jonas, der Trygve tidligere hadde regjert sammen med Jonas. Jens, som har sjarm og kan engelsk flytende, hvisket Jonas i øret at han snarest måtte gjøre noe med folks bekymring og protester mot de høye strømprisene som herjet landet. «Norgespris» ble kringkastet dagen etter at Trygve flyttet tilbake på landet.

Plutselig kunne en felles strømordning for folket, hvor alle skal med, bli tilgjengelig over natten, noe som ekteparet Jonas og Trygve aldri hadde fått til. Kombinasjonen Trygve flytter ut, Jens flytter inn kombinert med «Norgespris», fikk Jonas til å fremstå som en leder av verdensklasse og folk strømmet til med klappsalver og hurrarop.

Jonas var omsider ute av tåken og ble plutselig geniforklart.

Med så mye selvtillit tok Jonas turen over dammen til Washington. Jens, som tidligere hadde bukket mye for Trump opp gjennom tiden i Nato, ble med ham, og på det ovale kontoret fikk vi servert norsk diplomati på det beste med smil, nikk og «Yes, sir.»

At tollen ikke ble redusert mellom Norge og USA kan i hvert fall ikke skyldes deres diplomatiske evner. Og mens renten sank betydelig med 0,25 pst. og konsumprisindeksen stupte, kunne Jonas og Jens komme hjem igjen til moder Norge, som var drevet av trygg økonomisk styring. De 720.000 menneskene som står utenfor arbeidslivet her hjemme sammen med minstepensjonistene, var glemt en gang for alle. Jonas har et stort hus og leide ut hybler til SV og Senterpartiet, og hver gang han skulle ha vedtatt et budsjett på 2250 milliarder, måtte han gå ned i kjelleren til disse to hybelboerne for å få litt bistand. De ble blidgjort med noe lavere hybelleie, slik at budsjettene ble vedtatt.

I mellomtiden hadde opposisjonspolitikeren, den «fallerte stjerna Erna» klamret seg til makten og overlatt den borgerlige føringen til Sylvi. Sylvi hadde tatt av seg korset rundt halsen, fått ny frisyre og fremsto klar med et alternativt budskap til Jonas og Jens. Meningsmålingene ga henne en boost, mens den hardt arbeidende Erna krampaktig stadig fant på nye krumspring for å skaffe seg oppmerksomhet og velgere. Men selv hopp fra 5-meteren, disc-jockey på Palmesus og i Stavern, imponerte ikke de som satt på gjerdet eller som hadde hoppet over til Jonas, Jens og Sylvi.

Og så ble det som det ble, Jonas får fortsette med Jens på soverommet. Fortsatt trygg økonomisk styring og med internasjonal trygghet fra to toppdiplomater, som behersker både fransk og engelsk og kan turnere vår viktigste allierte.

Riktignok må Jonas nå leie ut til flere hybelboere for å kunne sikre økonomien. Nå er også MDG og Rødt flyttet inn i kjelleretasjen, så noe husbråk må nok Jonas forvente fremover. Han vet jo heller ikke om Senterpartiet etter hvert melder flytting og flytter over i et mer fornemt leilighetskompleks på Frogner sammen med Frp, Høyre, KrF og Venstre.

Et valg er over, de rike kan dessverre glemme redusert formuesskatt, og flere drar kanskje til Sveits, men ifølge hybelboer SV «kan de jo bare ryke og reise». Å få refundert noe av den tilsiktede partistøtten som de ga, kan de vel også se bort fra, men kanskje kan det bli et gunstig skattemessig underskudd til fremføring.