Det vi har sett i natt, med Israels militære aksjoner rettet mot ayatollah-regimet i Iran, kan selvsagt skape uro. Men det var et nødvendig steg.
Krig er grusomt. Det fører nesten alltid til tap av liv, ødeleggelser og menneskelig lidelse. Men historien viser også at det finnes situasjoner der militær makt er nødvendig – for å beskytte liv, hindre større katastrofer og stoppe autoritære regimer før det er for sent.
Iran er ikke bare en trussel mot Israel. Det islamske regimet i Teheran har i årevis stått bak en systematisk destabilisering av hele Midtøsten – gjennom støtte til terrorgrupper som Hizbollah, Hamas og militser i Syria, Jemen og Irak. De eksporterer ekstremisme, finansierer vold og undertrykker sitt eget folk med brutal kraft.
Samtidig nærmer Iran seg utviklingen av atomvåpen – noe som utgjør en direkte eksistensiell trussel, ikke bare mot Israel, men mot hele regionen. Skal verden virkelig vente og håpe på det beste?
Nei. Når diplomati og sanksjoner ikke virker, gjenstår det noen ganger bare én vei: å handle. Å gripe inn – før trusselen blir uopprettelig.
La oss være ærlige: Midtøsten vil ikke få fred før det islamistiske regimet i Teheran faller. Det er ikke folkene i Iran som er problemet – det er maktapparatet som undertrykker dem, sender unge gutter i krig, og drømmer om regional dominans under dekke av religion.
De som snakker høyest om fred må også tørre å se hvem som står i veien for den. Noen ganger må makt brukes for å forhindre langt større ødeleggelser i fremtiden.