Axel Gjellestad beklager en polarisert skattedebatt hvor vi faller i skyttergraver, framfor å diskutere innretning og justering.
Det er en interessant betraktning som mister noe verdi når han på samme tid hever Arbeiderpartiet opp til et nærmest hellig nivå.
Det åpenbare først, Arbeiderpartiet har hatt en viktig rolle i formingen av det moderne Norge og har en rettmessig historisk selvtillit. Noen ganger viser denne selvtilliten seg som arroganse.
De kloke beslutningene om norsk vannkraft som ble tatt av det Gjellestad beskriver som «det sosialdemokratiske Norge» ble tatt i en tid med Venstre som statsbærende parti. Lovene som stadig regulerer vannkraft som naturressurser var omdiskutert, men det var ikke en diskusjon mellom sosialdemokrater og høyresiden. Det var snarere en diskusjon dominert av framsynte sosialliberale ledere som Gunnar Knudsen og Johan Castberg.
At FrP, som ellers sto alene om standpunktet, ville selge unna oljeressurser kan ikke resten av Sentrum-Høyre i Norsk politikk klandres for. Arbeiderpartiet gjorde en god jobb med å sikre forvaltning til fellesskapets beste av oljeressurser. Å trekke paralleller mellom smarte valg om vannkraft og olje- og gassressurser til dagens skattedebatt er relativt spesielt.
Gjellestad erkjenner at «…innretningen på skatte og avgifter må kunne diskuteres og justeres over tid.» det er bra, men bare i avsnittet over er det vanskelig å se den samme åpne holdningen. Utflyttinger fra Norge betegnes som udramatiske og at «…Samfunnet vårt har blomstret videre.». Da tar man ikke utfordringene med at norske eiere flytter ut på alvor.
Som deltaker på en rekke bedriftsbesøk i lokale hjørnesteinsbedrifter som lager alt fra takstein til kjetting til iskrem har jeg blitt enda mer klar over betydningen av norsk eierskap. Det er også historien om Norge. Frivillige krefter og lokalt næringsliv bygde Norge lenge før Arbeiderpartiet ble statsbærende parti. Norge vil aldri være et lavkostland, men samfunnsmodellen vår har store fordeler. Sentralt i den står lokale eiere som bryr seg om sitt lokalsamfunn og bedrifter hvor ansatte og eiere samarbeider for å skape lønnsomhet.
Dette lokale eierskapet er truet, fordi det er mer lønnsomt å være utenlandsk eier av norske bedrifter enn en norsk eier. Forklar meg hvorfor det er klokt Gjellestad? I de siste årene er den eneste endringen av innretning på formueskatten som er gjennomført vært en kraftig økning.
Venstre erkjenner viktigheten av et sterkt næringsliv. Både fordi det er bra for samfunnet at det er lønnsomt å investere i nye ideer, men også fordi vi må skape verdier før de fordeles. Om vi undergraver verdiskapning, blir det vanskelig å bevare et godt velferdssamfunn. Det er fint at Gjellestad vil diskutere innretning og justering, men noen ganger må det kraftigere lut til. Det blir vanskelig å drive god fordelingspolitikk uten verdier til fordeling.
Små forskjeller, store fordeler – hvorfor Norges vei er verdt å forsvare
Åpen