Norden har teknologien og pengene til å skaffe seg atomvåpen

Britiske og franske atomvåpen erstatter ikke de amerikanske, skriver Johannes Kibsgaard. På bildet utføres det vedlikehold på et amerikansk atomstridshode. Foto: John Turner, AP/NTB

Norden har teknologien og pengene til å etablere en selvstendig atomvåpenverdikjede.

Vi opplever nå et strategisk paradigmeskifteparadigmeskifteTydelig endring av oppfatning eller praksis. Kilde: ordbøkene.no. USAs sikkerhetsgaranti har vært et helt fundamentalt element i vår sikkerhetspolitiske virkelighetsforståelse siden andre verdenskrig.

Sterke historiske og kulturelle bånd

Uavhengig av tanker om rettferdighet har amerikanerne i flere tiår signalisert at de bare takler krig ett sted i verden. Under tidligere president Barack Obama ble dette offisielt. Ukrainakrigen understreker at dette er riktig. Skal USA garantere fred i Europa, øker dermed risikoen for krig i Asia. En slik krig vil øke prisen på både strøm og tacotilbehør.

Det nye er at også USAs viljekomponent har falt. Optimistene tar ikke så hardt i. Faktum er likevel at vi aldri kommer til å være mer enn én valgperiode unna å være usikre på om vi har USA i ryggen. Endring av vår militære evne er langt mer saktevirkende.

USA og Norge har sterke historiske og kulturelle bånd. Vi må fortsette å dyrke det langsiktige forholdet mellom folkene og hærene våre, men det er ikke lenger forsvarlig å satse på én hest alene.

Europa er en viktig hest, og Frankrike tar på seg ledertrøyen. Men hvem blir jockey etter hvert? Blir det den franske politikeren Marine Le Pen, Alice Weidel fra Alternativ für Deutschland, den polske politikeren Jarosław Kaczyński eller Ungarns statsminister Viktor Orbán?

Ødeleggende for nattesøvnen

Jeg tror Norden er en sikrere hest for det lange løp. Geografi, historie og kultur binder oss sammen, selv om det også er forskjeller i fokusområder – og språk. Det vesentlige er at det i Norden finnes en langsiktig troverdig vilje til å forsvare hverandre. Mange skandinaver reiste til Finland for å forsvare landet mot Sovjetunionen under vinterkrigen.

Våre folkevalgte står foran tidenes strategiske oppgave når de skal plassere sine veddemål om landets sikkerhet. Det vanskeligste blir likevel debatten om atomvåpen.

Mange forbinder atomvåpen med øyeepler som smelter i barneskaller og utslettelse av natur og kulturminner. Selv om man kan få frysninger, vet vi også at de har makt til å verne fred og frihet.

Strategiske atomvåpen utsletter byer, og evnen til å svare på dette er staters ultimate livsforsikring. Taktiske atomvåpen har et annet formål. De gjør det mulig å trenge gjennom en fastlåst frontlinje og rydde himmelen for «Stealth»-fly som konvensjonelle missiler ikke klarer å låse seg på.

Så lenge mange soldater er i Norge og Europa, finnes det fortsatt en troverdig amerikansk vilje til atomforsvar for oss, om ikke annet så for å beskytte disse. Hvis alle reiser hjem til USA, vil det være ødeleggende for nattesøvnen.

Våpnene Europa ikke har

De britiske og franske atomvåpenarsenalene erstatter ikke de amerikanske. De europeiske våpnene er strategiskestrategiskeStrategiske atomvåpen er betegnelsen på atomsprenghoder som er så kraftige at de vil kunne ødelegge hele byer eller store områder hvor fiendtlige hærenheter oppholder seg. og få. De franske er mer troverdige enn de britiske. Frankrike eier hele verdikjeden og vedlikeholder den. Britene kan avfyre selvstendig her og nå, men har gjort seg atomavhengige av USA for å spare penger. Vedlikehold og ledelseskultur sakker akterut.

Det største problemet er mangelen på taktisketaktiskeTaktiske kjernevåpen er betegnelsen på kjernefysiske våpen som er beregnet til bruk mot bestemte mål ved fronten. atomvåpen. Europa har ikke slike våpen, Russland anslås å ha omtrent 1500. Der det finnes stor asymmetri, finnes det store muligheter for den som har overtaket.

Tyskland har sagt de kan bidra med penger til eksisterende europeiske atomstyrker. Dette har fått frem i lyset at det likevel er et grunnleggende problem med fransk-britisk atomavskrekking på vegne av Europa: Uavhengig av avtaler og uttalte intensjoner er bruk av slike våpen til syvende og sist eiernasjonens anliggende.

Det er ikke troverdig at slike våpen blir brukt hvis det ikke oppleves som vitalt for den som eier dem. Le Pen har stilt seg i front for tradisjonell fransk doktrine, nemlig at franske atomvåpen er en nasjonal ressurs.

Verdens mest ekstreme pokerspill

Makt har en fysisk komponent, men maktbalanse er psykologisk. For å unngå bruk av atomvåpen og at noen ser det som hensiktsmessig faktisk å bruke dem, må spillerne føle seg sikre på at motparten ikke bløffer.

Hvor sterkt tror vi på at Frankrike og Storbritannia vil vinne verdens mest ekstreme pokerspill mot Russland, hvis det står om fransk-britisk versus russisk vilje til å oppnå noe militært i Norden? For eksempel besettelse av deler av Nordkalotten, Gotland eller Finskebukta? Man skal ha et ganske brutalt pokerblikk for å spille på høyeste nivå mot en bjørn med skadeskutt konvensjonell kapasitet.

Om Europa klarer å slutte opp om utbygging av et fransk taktisk atomvåpenarsenal, og man opplever et paneuropeisk orientert Frankrike som på troverdig vis holder en beskyttende hånd over den frie delen av verdensdelen vår – kjempeflott! Men det kreves en litt for høy dose håp for å tro på det til at påtroppende generasjoner kan sove trygt om natten.

Tvinner tommeltotter

Jeg tror en sikrere politikk for Norge og sikring av fred i vårt hjørne av verden kan være knyttet til et nordisk atomavskrekkingsforbund. Norden har teknologien og pengene til å etablere en selvstendig atomvåpenverdikjede à la den franske.

Det største problemet blir derimot for våre nordiske fred- og fordragelighetselskende folkeslag å ta denne debatten og eventuelt slå seg til ro med at dette er nødvendig.

I mellomtiden sitter vi i Forsvaret og tvinner tommeltotter mens vi venter på at ammunisjonslagrene skal fylles.