Nordmenns krigsfrykt kartlagt: – Dramatiske og illevarslende tall

Er frykten berettiget? Aftenposten har spurt flere eksperter.

Nordmenn ser mørkt på fremtiden, og har liten tro på at det neste tiåret vil bli mindre konfliktfylt. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP

Det er mer krig og konflikt enn på lenge. Dette gjenspeiles i den norske befolkningens krigsfrykt, viser en ny undersøkelse fra Institutt for fredsforskning (Prio) som gjennomføres årlig.

Den viser blant annet at:

• 59 prosent av dem som svarte, mener at en ny væpnet konflikt i Europa er sannsynlig i løpet av de neste ti årene.
• 31 prosent mener at en væpnet konflikt på norsk jord er sannsynlig i løpet av samme periode.
• 62 prosent mener demokratiet er på tilbakegang i verden.

– Dette er dramatiske og illevarslende tall. Svarene viser at nordmenn ser nokså mørkt på sikkerhetssituasjonen i dag og fremover både i Europa og her hjemme, sier Prio-direktør Nina Græger.

Hun sier også at utviklingen, der autoritære krefter er på fremmarsj, er noe som har pågått over tid, men at dette er blitt tydeligere og mer utbredt de siste årene.

Men er det grunn til å være så bekymret som nordmenn tilsynelatende er?

Aftenposten har spurt tre eksperter.

Russland og Moldova?

At andelen som mener risikoen for en ny væpnet konflikt i Europa er høy, er ikke veldig overraskende. Det sier Øyvind Svendsen. Han er seniorforsker ved Nupi.

– Det er en storskalakrig i Europa. Norge og andre europeiske land er tungt involvert, og forholdet mellom Russland og Europa er svært anspent.

I enkelte europeiske land, som Danmark og Nederland, har etterretningstjenestene sagt offentlig at Nato må forberede seg på et mulig angrep fra Russland innen fem år.

Også i Norge står krigsberedskap sentralt og er en del av myndighetenes kommunikasjon.

– Norge ruster kraftig opp, folk har fått gjentatte beskjeder om å skaffe seg beredskapslager, og statsministeren har advart om at folk må være bevisst på at krig kan ramme Norge. Dette får folk med seg.

Men hvor vil den da eventuelt oppstå, og hvem vil være involvert?

Svendsen peker på at det mest sannsynlige er en konflikt mellom Russland og Nato over den internasjonale ordenen, med mulig utspring i Baltikum.

– Subsidiært mellom Russland og Moldova.

Moldova er et land som står i en lignende spagat som Ukraina, mellom Vesten og Russland.

– Terskelen er høy

– Det er flere grunner til økt bekymring, sier Adelina Trolle Andersen.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole og forsker blant annet på stormaktenes atomvåpenpolitikk.

Hun viser til at flere atomstater er i krig eller konflikt, og at Russland ved flere anledninger har truet med å bruke atomvåpen.

– Samtidig har rustningskontrollen forvitret de siste årene. Den siste bilaterale kjernefysiske rustningskontrollavtalen mellom USA og Russland, som er de to største atommaktene, går ut på dato om et halvt år.

Atomstatene ruster opp og moderniserer arsenalene sine, sier Andersen.

Men at det er grunn til økt bekymring, betyr ikke at sannsynligheten for bruk av atomvåpen er høy, ifølge Andersen:

– Terskelen er høy og omtales gjerne som et kjernefysisk tabu.kjernefysisk tabu.Tabuet innebærer at det eksisterer en felles forståelse av ulovligheten og umoralen ved bruk av atomvåpen.

I tillegg må atommakter forholde seg til hverandre. For eksempel må Russland forholde seg til at Natos medlemsstater har uttalt at de vil svare på bruk av atomvåpen i Ukraina.

– Det vil gi en respons Russland forsøker å unngå: direkte militær konfrontasjon med Nato.

– Lett å bli pessimistisk

Befolkningen er inne på noe, tror Ellen Jenny Torgersen Ravndal.

– FN hadde en gyllen periode fra 1990-tallet til ca. 2010. Etter den kalde krigens slutt var det plutselig mulig for Sikkerhetsrådet å bli enig om tiltak for konflikter, og vi så en økning i bruk av både fredsbevarende operasjoner og sanksjoner, sier hun.

Ravndal er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og forsker blant annet på internasjonale organisasjoner som FN.

Hun tror befolkningen legger den ovennevnte tidsperioden til grunn og derfor mener at FN i dag er blitt «mindre mektig».

– Det vil si dårligere i stand til å gripe inn i pågående kriger og konflikter i Ukraina, på Gaza og andre steder.

Tidligere i sommer sa Prio-forsker Siri Rustad at FN «ikke klarer» å forholde seg til konfliktene og typen aktører som preger dem i dag.

– Hvordan løser man disse problemene?

– Det er lett å bli pessimistisk og motløs i møte med statistikk og fortellinger om stadig flere kriger, konflikter og tap av menneskeliv. Jeg tenker at det er nyttig å huske på at FN har overlevd vanskelige tider før med stormaktskonflikt under den kalde krigen.

Og selv om Sikkerhetsrådet i dag tilsynelatende er fastlåst, har FN likevel en viktig verdi som samlingspunkt og møteplass, forklarer Ravndal.

– Vi så dette under den kalde krigen, da FN fungerte som en møteplass for diplomater og ledere på tvers av konfliktlinjer.