Norge er fullstendig avhengig av nett. Hva skjer om det forsvinner?

Norge er mer digitalisert enn de fleste andre land. Derfor blir vi ekstra raskt og hardt rammet hvis nettet blir borte.

Se for deg at nettet plutselig blir borte. Ikke bare noen timer, men dager. Alle vil merke krisen: Ikke får du betalt i butikken eller sjekket bankkontoen, tog uteblir og fly står på bakken, telefonen virker ikke, trafikklys er ute av drift, lønnen dukker ikke opp. Det blir vanskelig å tilkalle hjelp ved ulykker. Og umulig å få ut reseptbelagte medisiner.

– Den digitale infrastrukturen er i ferd med å bli like viktig som vann og strøm for at et moderne samfunn fungerer, sier Martin Lippert. Han er toppsjef i Global Connect, som driver innen teknologi- og telekommunikasjon.

Kan Norge få et totalt digitalt sammenbrudd? Og hvor er vi i så fall mest sårbare?

Ønsker seg et nordisk «skjold»

Det er et stort behov for å styrket Norges digitale infrastruktur – altså grunnmuren i det digitale samfunnet, mener Global Connect. I en rapport som presenteres onsdag har selskapet innspill til hvordan dette kan gjøres.

Det er ikke den første analysen med innspill til myndighetene. Regjeringen la nylig frem en Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.

Der er det rekke tiltak for å styrke den digitale grunnmuren. Noen av dem overlapper eller samsvarer med innspillene fra Global Connect. Blant annet peker begge på behovet for øvelser på tvers av sektorer, bedre sjøkal-sikkerhet og styrket samarbeid i Norden.

Men GlobalConnect etterlyser blant annet et formalisert, operasjonelt nordisk «skjold». De tenker seg også en ordning der man tester systemenes faktiske evne til å overleve, inkludert en sertifisering av robusthet.

Tre scenarioer: Slik kan vi bli rammet

Hyppigere cyberangrep og et generelt økende trusselnivå krever bedre beskyttelse. Fremtidige kriser og mulig ufred i Europa krever økt motstandskraft, blant annet mot annet sabotasje rettet mot digital infrastruktur.

Hva kan skje om tilkoblingen på tvers av alle faste og mobile operatører går ned? Rapporten skisserer tre scenarioer:

1. Nettet faller ut i fire timer i én region: Mange systemer holder stand en stund. Men det kan bli problemer med betalinger, elektroniske resepter og generell arbeidsflyt. Problemer oppstår i kollektivtrafikken og kundesentre.
2. Nettet er borte i 8–16 timer i flere områder: Fallback-løsninger tappes for kapasitet. Kortbetaling stopper gradvis, internbank‑oppgjør forsinkes, trafikkstyring og tunnel‑overvåking svekkes, og telemedisin stopper opp.
3. Flere dager, nasjonalt omfang: Økende problemer med vareflyten og logistikk generell. Sykehus, legesentre og fastleger må gå over til manuelle rutiner. Fly og tog blir kansellert. Strømnettet blir mer ustabilt. Folk mister tillit til samfunnets evne til krisehåndtering.

Kan koste milliarder hver eneste time

Felles for disse scenariene er at tap av tilkobling ikke bare påvirker enkeltsystemer. De får ringvirkninger for andre sektorer.

Finans, energi, transport, helse og utdanning er avgjørende for samfunnet. Innen finans kan selv kortsiktige strømbrudd lamme betalingssystemet.

• Digitale resepter og pasientjournalsystemer vil bli utilgjengelige. Det forsinker medisinering og pasientbehandling.
• Billettsystemer og trafikkstyring for offentlig transport ville stoppe opp. Veitrafikken rammes når betalingsterminaler og navigasjon ikke virker.
• Styringen av strømproduksjon og -distribusjon skjer digitalt. Strømbrudd kan få store følger.

Et landsomfattende strømbrudd ville koste enorme summer. Copenhagen Economics har anslått av det for Danmarks del ville utgjøre mellom en halv og én 1 milliard euro pr. time (ca. 11,6 milliarder kroner).

Kostnadene i et langstrakt og spredtbygd Norge kan bli høyere.

– Er det en reell fare for at vi kan få et totalt digitalt sammenbrudd?

– Kan det skje? Ja. Er sannsynligheten stor? Nei. Men den er der, svarer Lippert.

Hvor er vi mest sårbare?

Global Connect peker spesielt på flere ting som gjør oss sårbare.

• Knutepunkter: Mobilnett er avhengige av sentrale kontrollpunkter. Feil, angrep eller programvare‑feil kan slå bredt ut på kort tid.
• Flaskehalser: Lange fiberkabler gjennom smale landkorridorer og steder der sjøkabler kommer i land, utgjør flaskehalser. Det krever bedre fysisk sikring og spredning.
• Utenfor Norge: Avhengighet av skyleverandører utenfor Norge/EØS betyr at tjenester som er kritisk viktige kan bli påvirket i en sikkerhetspolitisk krise.

Men hva bør gjøres, ifølge selskapet?

Norge må gå fra å jobbe i sektorer til å bli helintegrert. Beredskap og robusthet må testes og sertifiseres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Og digital infrastruktur bør inngå som en kjerne i nasjonal sikkerhet.

Norden må samarbeide tettere om overvåking og omruting av datatrafikk over landegrensene. Det trengs også såkalte «Black Sky»-øvelser. Det er flere dager lange øvelser i å håndtere kriser.

– Vi må øve på tvers. Vet vi egentlig hvordan vi koordinerer oss når den store smellen kommer? spør Lippert.

Smartere og mer komplekse angrep

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er glad for innspillene.

– Det er kjente tiltak som her foreslås, men de er likevel viktige, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure. Han peker på at nye trusler og hybride angrep blir mer komplekse.

– Det vil kreve samhandling på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Mellom offentlige myndigheter og sektorer, og mellom det offentlige og det private.

I høst avholdes Øvelse Digital 25. Rundt 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor øver i to dager for å styrke evnen til å motstå angrep.

– Det er avgjørende med både offentlig og privat innsats for å sikre en robust digital infrastruktur. Regjeringens nasjonale sikkerhetsplan og forslaget til statsbudsjett legger vekt på økt digital sikkerhet. Men det kan ikke stoppe der. Forutsigbarhet og gode økonomiske rammer er nødvendig i årene som kommer, sier Velure.