Norge investerer 160 millioner for å fjerne en «Mongstad» i Sør-Afrika: Dette klimatiltaket knuser forventningene

Norges milliardinvesteringer i ren kraft i utviklingsland går så bra at målet må flyttes.

Gamle, forurensende og upålitelige kullkraftverk har ført Sør-Afrika inn i en årelang strømkrise. Nå satses det tungt på fornybar energi. Foto: Siphiwe Sibeko / Reuters / NTB

I flere måneder så det lyst ut: Den evinnelige strømrasjoneringen, som i årevis har fratatt folk og bedrifter i Sør-Afrika strømmen i opptil halve døgnet, så ut til å være historie.

Men i vinter er problemene tilbake. Sist uke ble rasjoneringen skrudd opp til høyeste nivå etter at flere store kullkraftverk gikk ned på grunn av feil.

Strømkrisen satte blant annet flyplassen i Cape Town ut av spill.

– Systemet er under enormt press. Å holde strømforsyningen stabil gir meg søvnløse netter, sier energiminister Kgosientsho Ramokgopa til Bloomberg.

Nå trår Norfund Norfund Den norske statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.til med 160 millioner kroner i et hat trick av en investering:

1. Den vil gi ren og stabil strøm til nettet og bedrifter i Sør-Afrika
2. Vil hjelpe med å unngå mer klimautslipp enn det Equinor slipper ut på oljeraffineriet på Mongstad, som er Norges største utslippspunkt.
3. I tillegg gir det god fortjeneste

Kanskje kan det også bidra til å gi energiministeren nattesøvnen tilbake?

Fornybarsatsingen i Sør-Afrika er bare siste kapittel i en sjeldent positiv klimahistorie:

Klimainvesteringsfondet til Norfund skal kutte utslipp ved å investere i ren energi i land som sliter med å skaffe kapital til grønn omstilling.

Dette er svært lønnsomt. Aftenposten har tidligere skrevet at fondet har hatt en avkastning på 20 prosent. På sikt ventes den å falle til 10–12 prosent – som fortsatt er nesten dobbelt så høy som Oljefondet.

Fondet investerer nå 160 millioner i Pele Green Energy Group, som utvikler, eier, bygger og driver fornybare energiprosjekter i Sør-Afrika. Sørafrikanske Nedbank går samtidig inn med 190 millioner i privat kapital.

Dette kommer på toppen av 400 millioner kroner fondet spyttet inn i 2023, som har bidratt til bygging av store sol- og vindkraftverk.

Selskapet driver blant annet dette solkraftverket ved Touws River i South Africa. Foto: Pele Green Energy

De friske pengene skal finansiere kraftverk som leverer ren energi direkte til næringslivet, batterilagring og anbud for større statlige prosjekter.

– Sør-Afrika forsøker aggressivt å bygge så mye fornybar energi som mulig, fordi det gir bedre energisikkerhet. Selv om sol og vind varierer, er det mindre sårbart og mer stabilt med flere kraftkilder spredt utover, enn ett, stort kullkraftverk, sier Bjørnar Baugerud, som leder Klimainvesteringsfondet.

Nesten 90 prosent av strømmen i Sør-Afrika kommer fortsatt fra store, gamle kullkraftverk.

Tankesmien Meridian har anslått at Sør-Afrika trenger investeringer i fornybar energi på over 260 milliarder kroner det neste tiåret for å nå sine klimamål. Foto: Themba Hadebe / AP / NTB

Fondet regner suksess i unngåtte utslippunngåtte utslippDet unngåtte utslippet tilsvarer utslippet du ville fått av å produsere samme mengde kraft med samme andel fossile kilder som landet bruker i dag. . For de 160 millionene regner fondet med å spare verden for 1,9 millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer alene 4 prosent av norske utslipp.

Så langt har fondet investert totalt 5,5 milliarder kroner, som bidrar til å bygge 7937 megawatt7937 megawattTil sammenligning er Norges samlede produksjonskapasitet ca. 40.000 megawatt. ren energi og bedre strømnett i mellominntektsland som India og Sør-Afrika.

Milevis foran skjema

Prosjektene vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ hvert år – omtrent en tredjedel av norske utslipp.

Dermed har de allerede passert målet som ble satt for hva som skulle oppnås – to år før tiden og lenge før pengene er brukt opp.

En uavhengig evalueringsrapport regjeringen bestilte konkluderte derfor nylig med at målet bør jekkes opp. Mange vil gå lenger, og øke investeringene gjennom fondet kraftig.

Økonomiprofessor Steinar Holden, Tankesmien Agenda og Venstre er blant aktørene som har foreslått at Norge bør bruke mer penger på et effektiv klimatiltak Norge faktisk tjener på.

Også Støre sa i høst at det kunne være aktuelt å bruke «betydelig mer på det over tid når vi ser resultatene».

– Får tilbake med renter

Baugerud sier det ikke er mangel på nye, gode prosjekter. At Trump har trukket tilbake løfter om klimafinansiering til utviklingsland, gjør ikke behovet mindre. De urolige tidene forsterker trenden med at private investorer vegrer seg mot å sette pengene i grønn energi i disse landene, selv om det er mye å tjene.

– Vi har flere muligheter enn vi har kapital, men det må være opp til politikerne å gjøre disse prioriteringene. Men vi har vist at vi kan gjøre det lønnsomt, sier han, og legger til:

– Dette er ikke bruk av penger, men en investering vi får tilbake med renter.

Utviklingsminister Ausmund Aukrust (Ap) sier at regjeringen vil «gjøre en vurdering av resultatene og veien videre».

– Jeg er enig i at fondet har levert god risikojustert avkastning og solide klimaeffekter, skriver han til Aftenposten.