Norge kan miste 32 vinterdager i løpet av de neste 75 årene

Det har blitt varmere, det regner mer og skisesongen har blitt kortere.

Vinterlandet Norge er i endring.

Nå viser en ny, stor rapport hva klimaendringene vil gjøre med den norske vinteren de neste 75 årene. Her er noe av funnene:

Forskere fra Meteorologisk institutt, NVE, og de andre bidragsyterne i Norsk klimaservicesenter står bak gjennomgangen.

Sveip deg gjennom endringene, som viser gjennomsnittet for landet:

Isvolumet til Norges største bre halveres, permafrosten smelter i større grad og snøen forsvinner mange steder.

Dette er endringene femåringene Gustav Olai, Otto William og Emma har i vente, fram til de blir 80 år.

– Det blir kjedelig, da kan vi ikke stå på ski og kjøre akebrett, sier Gustav Olai.

Kortere vintre

Ifølge rapporten «Klima i Norge» vil temperaturøkningen gjøre vintrene mildere fram mot århundreskiftet.

– Mer nedbør vil komme som regn istedenfor snø.

Det sier Anita Verpe Dyrrdal, leder av Norsk klimaservicesenter.

– Området langs kysten som i dag har få dager under null, vil utvide seg og trekke seg lenger innover i landet, forklarer NVE-direktør Hege Hisdal.

– Det blir derfor også kortere skisesong, og man vil måtte lenger inn i landet og opp i høyden for å få godt skiføre.

Ser endringene i dag

På Bortelid i Agder har de skjønt hvilken vei det går. Skianlegget her er ett av tre i Åseral kommune.

– Vi er jo en vinterdestinasjon. Det er jo bygd opp rundt vinter og vinteraktivitet. Det mister jo litt den betydninga det har i dag.

Lasse Liestøl er daglig leder på Bortelid Skisenter.

– Nå er jeg så heldig og privilegert, at når dette begynner å bli et faktum, så er det strengt talt ikke mitt problem lenger. Men for framtidige generasjoner så er det jo absolutt noe å tenke på, sier han.

På Sørlandet vil både temperaturen om vinteren og nedbørmengdene øke, ifølge rapporten.

Se vinterdagene for ditt fylke nederst i saken.

Kystnære lavereliggende områder i Agder mister skisesongen helt, mens de områdene som har lang skisesong i dag, kan få en reduksjon på opptil 3 måneder.

Snøforholdene blir med andre ord «borte» mange steder og vesentlig dårligere andre steder.

Men allerede nå har skisentrene merket at sesongene har blitt tøffere.

– Vi ser allerede nå at kuldeperiodene er litt mer korte og brutale enn de var for 30 år tilbake, forteller Lasse Liestøl.

Det har aldri blitt produsert så my kunstsnø.

– Det står en snøkanon her. Må det til med flere, er det den veien det går?

– Det er absolutt den veien det går. Flere av dem og mer vann. Det er investeringer som koster mye penger. Men det er den veien det går. Helt garantert, sier Liestøl.

Breene smelter

Ifølge rapporten vil breene i Norge krympe i årene frem mot 2100, og de mindre breene vil forsvinne helt.

Allerede har det skjedd store endringer, både i areal, lengde og tykkelse.

– Vi ser allerede at mange av breene våre har nådd et vippepunkt og vil forsvinne i løpet av århundret, sier Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter.

Jostedalsbreen er Norges største isbre. Så stor er den i dag.

Om 75 år vil isvolumet være halvert, ifølge rapporten.

Flere brearmer vil trekke seg tilbake, flere kilometer fra der de er i dag.

– Jeg syns det er overraskende at breene våre smelter tilbake så fort som de gjør, sier Dyrrdal.

Rapporten viser til at breene er mer sensitive til oppvarming enn tidligere anslått.

Breer i Skandinavia (Norge og Sverige) er framhevet som regioner som vil miste mye is også i dagens klima, selv uten videre oppvarming.

Avrenning fra breområder vil øke både på høsten, vinteren og våren på grunn av høyere temperatur og mer regn.

Breenes utvikling fram mot slutten av århundret avhenger av endringer i både nedbør og temperatur, og er derfor knyttet betydelig usikkerhet til.

Temperaturen stiger mer i nord

Christer Isaksen er omgitt av tårn med esker. Han pakker ut store, sorte belteruller. Sesongvarene er på plass i Alta.

– Det er vel en del som allerede har bestilt nye skutere, som venter på sitt nye glis. Inkludert kjerringa, for eksempel, sier han med et smil.

Den virkelige pågangen kommer med snøen, forteller han.

Men fremtidige entusiaster får ikke like lang tid på snøskuteren, ifølge rapporten.

Finnmark forventer en økning på 3,3 grader i vintertemperatur.

Vinteren på Finnmarksvidda blir 20–40 dager kortere.

Mer av nedbøren vil falle som regn istedenfor snø.

Det blir flere «nullgradspasseringer», det vil si at temperaturen går fra pluss til minus, eller omvendt i løpet av en dag.

Det betyr større risiko for glatte veier, tilfrysing av bekker og stikkrenner, som igjen kan gi oversvømmelse. Det kan også skape mer trøbbel for beitende reinsdyr.

Isaksen er ikke bekymret enda.

– Foreløpig har klimaendringer vært bra. Vi har hatt fine, varme somre og fine vintere med mye snø, sier han.

Han forteller at det var dårlig snø i februar, men da dro de til Sverige.

– Hovedgrunnen til å bo her oppe er jo å være på fjellet, spesielt på vinteren.

– Vi har en stor jobb å gjøre

– Jo høyere utslipp, jo større endringer. Det sier Hege Hisdal i NVE.

Hun sier det er viktig å ta høyde for klimaendringer i arbeidet for å forebygge skader fra flom og skred.

– Framover blir det mindre vinter og i tillegg mer nedbør. Våtere. Og det krever at vi endrer oss, tilpasser samfunnet til den nye virkeligheten vi står overfor.

Det sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Er Norge godt nok tilpasset den virkeligheten?

– Nei, det tror jeg ikke.

Bjelland Eriksen forteller at både stat og mange kommuner har begynt, men at en stor jobb gjenstår.

Ministeren mener det er viktig å sette høye ambisjoner for utslippskutt, samtidig som man må tilpasse samfunnet til et endret klima.

Hovedårsaken til at klimaet endrer seg, er utslipp fra fossil energi.

– Tror du vi kommer til å angre på norsk oljepolitikk i 2100?

– Nei, det tror jeg ikke. Men vi må òg ta inn over oss at energimarkedet er i rask omstilling. Det må òg få konsekvenser for måten vi tenker om omstilling både av norsk olje- og gassektor, men òg av hele norsk økonomi i årene fremover, sier han.

I Orrestien barnehage i Ås prøver de å ta inn over seg hvordan framtiden blir.

Gustav har funnet en løsning.

– Da kan jeg heller bare stå på gresset på ski.