1 hour ago
1
Norge tar lærdom av krigen i Ukraina og investerer tungt i nye forsvarssystemer.
I dag signeres to viktige avtaler som skal styrke det norske luftforsvaret betydelig.
Til VG bekrefter forsvarsminister Tore O. Sandvik at Norge kjøper antidronesystemer og nye varmesøkende missiler.
Den totale prislappen blir på over 2,7 milliarder kroner.
– Flere stater står i kø for å ruste opp. Derfor er det veldig viktig at vi får disse kontraktene nå, slik at vi sikrer trygghet for Norge, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Skal stoppe droner opp til 150 kilo
– Vi har erfaring fra Ukraina med at droner endrer krigen. Det må vi ta lærdom av, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til VG.
Ministeren peker på at droner kan true både personell og dyre militære systemer.
– Du kan ødelegge svært dyre ting med billige ting. Derfor er det viktig at vi nå kjøper antidronerkapasitet, forklarer Sandvik.
For å beskytte Forsvarets fly, har Forsvarsmateriell fredag signert en rammeavtale verdt inntil 938 millioner kroner med britiske Operational Solutions Ltd. om levering av nye antidronesystemer.
Disse systemene kommer i løpet av 2026, ifølge Forsvarsmateriell.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i juni. Foto: Forsvarsdepartementet / NTBLes også: Dronekrigen: Dette vet vi om operasjon «Spindelvev»
De nye systemene, som kalles Counter Unmanned Aerial Systems eller C-UAS, er designet for å oppdage, identifisere og nøytralisere ubemannede luftfartøyer, som droner.
Ifølge leverandøren skal systemet beskytte norske baser og militære installasjoner mot droner som veier opptil 150 kilo.
Antidronesystemet består av:
- kommando- og kontrollsystemer,
- sensorer og
- såkalte effektorer – både kinetiske og ikke-kinetiske våpen.
Systemene skal jobbe sammen med andre luftvern, kobles til styringssystemene på basene og samarbeide med sivil luftfart.
Antidronesystemene kjøpes gjennom en rammeavtale på fire år med mulighet for forlengelse.
Sandvik åpner for at avtalen utvides etter den første perioden.
Bør Norge bruke milliarder på nytt luftvern? aJabNeicUsikker – Avtalen vi nå har fått på plass vil sikre Forsvaret en kapasitet til å bekjempe mindre ubemannede luftsystemer, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell.
Gro Jæredirektør i Forsvarsmateriell
Hun fremhever at avtalen gjør det enkelt å anskaffe mer kapasitet raskt, og at det britiske selskapet har levert lignende systemer til andre kunder tidligere.
Dronekrigen
Droner spiller en stadig større rolle i moderne krigføring og har fått særlig stor oppmerksomhet i Ukraina-krigen.
Droner blir brukt til alt fra overvåkning og etterretning til presisjonsangrep.
- Typer droner: Omfatter blant annet FPV-droner som krasjer i målet og eksploderer, overvåkningsdroner og maritime droner.
- Produksjon: Kan bygges industrielt eller improviseres med kommersielle deler. For eksempel bruker Ukraina ofte egenutviklede droner, mens Russland også benytter iranske Shahed-droner.
- Fordeler: Billige, raske å produsere, presise og egnet til både angrep og overvåkning.
- Utfordringer: Sårbare for elektronisk krigføring som kan forstyrre styringen, og har ofte kort levetid i kamp.
- Påvirkning: Skaper frykt blant sivile, forårsake ødeleggelser, og brukes i propaganda for å vise teknologisk utvikling og overlegenhet.
- Finansiering: Kan komme fra statlige budsjetter, private donasjoner eller internasjonal støtte.
- Betydning: Viktig verktøy i krig, men ikke alene avgjørende for utfallet.
Les også: Dronekrigen: Russland på fremmarsj i Ukraina
Missiler for 1,8 milliarder
Den norske regjeringen kjøper nå amerikanske missiler som skal styrke Norges luftvern, får VG bekreftet.
Forsvarsmateriell har inngått en avtale med amerikanske myndigheter gjennom en såkalt FMS-avtale, om levering av nye Sidewinder-missiler – én av tre missiltyper som skal styrke det norske NASAMS-systemet.
Kontrakten har en verdi på cirka 1,8 milliarder kroner, sier forsvarsminister Sandvik til VG.
Av sikkerhetsmessige hensyn går regjeringen ikke ut med når disse missilene er på plass.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) foran luftvernsystemet NASAMS under et besøk hos Kongsberg Defence & Aerospace i 2023. Allerede da så man økende etterspørsel etter avanserte forsvarssystemer som følge av Europas omfattende opprustning. Foto: Heiko Junge / NTBKjøpet er del av en større satsing på luftvern som følger opp den nye langtidsplanen for Forsvaret. Norge skal doble antallet mellom- og kortdistanse luftvernsystemer og kjøpe to nye langtrekkende Patriot-systemer.
Prosjektet er vedtatt av Stortinget og har en total kostnadsramme på cirka ti milliarder kroner.
Sidewinder er et varmesøkende kortholdsmissil som også brukes på de norske F-35-kampflyene. Foto: Cornelius Poppe / NTBI 2024 bestilte Forsvarsmateriell fire ny, moderniserte NASAMS-batterier. Dagens avtale sørger for at også missilene blir moderne.
– Det hjelper veldig lite å kjøpe sånne systemer uten at du har ting å skyte med, påpeker forsvarsministeren.
Stor etterspørsel etter våpen
Forsvarsministeren, Sandvik, understreker at etterspørselen etter militært utstyr er høy.
Forsvarsministeren viser til at mange land nå ønsker å kjøpe våpen samtidig, og at hele Europa er i ferd med å ruste opp.
Armin Papperger, toppsjef i Rheinmetall, taler ved den kommende F-35A-fabrikken i Weeze, Tyskland. Anlegget er et av flere som bygges for å møte den kraftige etterspørselen etter forsvarsmateriell i takt med Europas opprustning. Foto: CHRISTOPHER NEUNDORF / EPA / NTBHan peker på at mye militært materiell er donert til Ukraina, samtidig som flere land øker forsvarsbudsjettene sine.
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video
English (US) ·