Norge må stille opp – ikke svekke våre allierte

Hormuzstredet er en av verdens viktigste transportårer for energi. For Norge er dette ikke et fjernt geopolitisk spørsmål, men tett knyttet til våre egne interesser. Norske skip frakter store mengder olje og gass gjennom området. Når sikkerheten trues, rammer det direkte norsk næringsliv, arbeidsplasser og inntekter.

Som medlem av NATO er vi avhengige av sterke allierte. USA er vår viktigste sikkerhetsgarantist. Det forplikter – også når det blåser utenfor våre egne nærområder. Flere NATO-land bidrar nå for å sikre fri ferdsel og holde Hormuzstredet åpent. Norge bør ikke være blant dem som nøler. Derfor bør Norge stille opp konkret. Å sende en fregatt til området vil være et tydelig og ansvarlig bidrag. Ikke for å eskalere konflikt, men for å beskytte skipsfart, sikre energiflyt og støtte prinsippet om fri navigasjon.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved regjeringens linje. Når Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide omtaler amerikanske handlinger som brudd på folkeretten i en tilspisset situasjon, sender det et uheldig signal. Det kan oppfattes som å dolke vår viktigste allierte i ryggen. I en slik situasjon hadde det vært klokere med større tilbakeholdenhet.

At det nordiske toppmøtet i Oslo ikke gikk Washington hus forbi, er åpenbart. Når Mark Rutte ble sendt for å overlevere beskjeden, sier det sitt om alvoret. Stort nærmere en nasjonal ydmykelse er det vanskelig å komme.

Dette handler ikke om å være ukritisk. Det handler om å forstå realitetene: Norges sikkerhet er tett knyttet til våre allianser. Når våre nærmeste allierte tar ansvar for å sikre kritiske handelsårer, bør vi bidra – ikke skape tvil om hvor vi står.

Norge er en liten nasjon i en urolig verden. Nettopp derfor må vi være en tydelig og pålitelig partner. I spørsmålet om Hormuzstredet er valget enkelt: Vi bør stille opp.