Norge-nei til europeisk initiativ om å gjøre det lettere å utvise kriminelle utlendinger

Danmark og Italia er blant landene som ønsker større mulighet til å utvise utlendinger. Frp mener Norge må slutte seg til kritikken mot Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Danmark statsminister Mette Frederiksen (t.v.) og Italias statsminister Giorgia Meloni utfordrer Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. De hevder domstolen beskytter kriminelle utlendinger. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Sammen med Italias statsminister Giorgia Meloni og Polens statsminister Donald Tusk går Mette Frederiksen til angrep på Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

I et åpent brev tar Frederiksen, Meloni, Tusk og 7 andre europeiske statsledere til orde for at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som danner grunnlag for dommer avsagt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, må revideres eller retolkes.

De vil ikke lenger finne seg i at domstolen stanser utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet.

«EMD har i en rekke saker stanset enkeltlands utvisninger av kriminelle utlendinger. Vi mener domstolen har tolket konvensjonen på en slik måte at domstolen beskytter feil personer, og legger for sterke begrensninger på nasjonalstatenes rett til selv å avgjøre hvem de ønsker å sende ut av landet», skriver statslederne i brevet.

Foruten Danmark, Italia og Polen er brevet signert av regjeringssjefene i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Estland, Latvia og Litauen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg dømmer i saker knyttet til menneskerettighetene i Europarådets 49 medlemsland. Foto: Jean-François Badias, AP/NTB

Vil ikke kritisere EMD

Frp og partiets innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, har i et skriftlig spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) spurt om hvorfor ikke Norge har sluttet seg til oppropet fra de ni europeiske landene.

«Landene uttrykker tydelig bekymring for hvordan EMD og EMK i praksis hindrer demokratiske land i å beskytte egen befolkning mot alvorlig kriminalitet begått av utlendinger», skriver Wiborg i spørsmålet til Aas-Hansen.

Justisministeren svarer at regjeringen er opptatt av å delta i diskusjoner om «utfordringsbildet når det gjelder koblingen mellom migrasjon og kriminalitet».

Hun skriver imidlertid at «det ikke har vært et aktuelt spørsmål for Norge å slutte seg til det konkrete brevet om praksis i EMD».

Aas-Hansen mener «eventuell diskusjon om endringer i regelverket» ikke bør «knyttes til kritikk mot domstolen».

Aas-Hansen ønsker ikke å svare på ytterligere spørsmål fra Aftenposten.

Justisminister Astri Aas-Hansen i den muntlige spørretimen i Stortinget 5. mai i år. Foto: Olav Olsen

– Skyver EMD foran seg

Frp-leder Sylvi Listhaug sier det er oppsiktsvekkende at Aas-Hansen mener det blir feil å kritisere menneskerettsdomstolen.

– Når domstolen i Strasbourg gjentatte ganger stopper utvisning av voldelige og farlige personer, så har norske politikere ikke bare rett, men plikt til å si fra. Hvordan skal vi ellers kunne ta debatten om EMD-dommene hvis regjeringen er redd for å komme med kritikk, spør Listhaug.

Hun er tydelig om at hvis Frp hadde sittet i regjering nå, så hadde Norges signatur vært å finne på brevet fra Frederiksen og Meloni.

Sylvi Listhaug garanterer at Norge hadde signert oppropet fra bl.a. Mette Frederiksen, dersom Frps hadde sittet i regjering. Foto: Heiko Junge, NTB

– EMD er blitt aktivistisk

Erlend Wiborg mener domstolen har hatt en mer «aktivistisk linje» de siste årene.

– Flere land i Europa reagerer nå på dette. De vil at nasjonalstatene skal ta demokratisk kontroll over egne grenser. Et lands politikere må selv kunne bestemme hvem man ønsker å gi opphold til, sier han.

Erlend Wiborg (Frp) sier hvert enkelt land selv må få bestemme hvem man ønsker å gi opphold til, og hvem man vil sende ut. Foto: Olav Olsen

Partileder Listhaug sier Norge i mange saker har tatt til orde for at Norge må jobbe tettere sammen med EU-land.

– Men her setter de foten ned. Jeg skjønner det ikke, sier hun.

Frp-lederen sier mange av de europeiske menneskerettighetskonvensjonene ble laget i en annen tid, etter andre verdenskrig, og at de preges av det.

– Flyktningkonvensjonen ble laget for at f.eks. sovjetiske dissidenter kunne «hoppe av» og få et trygt opphold i Vest-Europa. Den var definitivt ikke designet for å håndtere forflytning og migrasjon av millioner av mennesker, slik vi ser i vår tid, sier Listhaug.

Justisminister Aas-Hansen er forelagt kritikken fra Fremskrittspartiet, men viser til sitt skriftlige svar i Stortinget.