Avtalen er på 10 milliarder pund, skriver britenes statsminister Keir Starmer på X. Det tilsvarer ca. 136 milliarder kroner.
Publisert: 31.08.2025 11:51 | Oppdatert: 31.08.2025 12:58
Saken oppdateres.
– Dette handler i bunn og grunn om trygghet for landet, sier statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse klokken 12 søndag.
– Norge og Storbritannia er nære allierte, med felles interesser og svært tette bånd. Jeg er trygg på at det er riktig med et strategisk partnerskap med Storbritannia om å kjøpe, utvikle og seile fregatter sammen, la han til.
Statsministeren hadde innkalt til pressekonferanse sammen med forsvarsminister Tore O. Sandvik. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var også til stede.
De britiske Type 26-fregattene er utviklet for å oppdage, spore og bekjempe ubåter. Regjeringen har lagt vekt på at de britiske og norske skipene skal være så like som mulig og ha de samme tekniske spesifikasjonene.
Han sa at regjeringen har lagt vekt på at produsenten måtte være en nær alliert med samenfallende interesser i nærområdene.
– Norge og Storbritannia deler sikkerhetsinteresser i nord. Geografien ligger fast – den velger vi ikke. Det strategiske partnerskapet vil bety en historisk styrking av et historisk samarbeid, sa han.
Oppkjøpet vil bety et omfattende indistrisamarbeid mellom Norge og Storbritannia, ifølge statsministeren.
– Det skal også være en gjenkjøpsavtale på 100 prosent til norsk industri for det beløpet som man ender med, sa Støre.
Reagerer sterkt på israelske komponenter
Forsvarsminister Sandvik kaller beslutningen «historisk». Han sier at valget falt på Storbritannia etter en grundig helhetsvurdering av de fire finalekandidatene Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA.
Beslutningen blir positivt mottatt av Høyres talsmann Hårek Elvenes og NHO-direktør Ole Erik Almlid.
Rødt-politiker Bjørnar Moxnes, derimot, er sterkt kritisk til valget av Storbritannia som leverandør. Årsaken er at britene kjøper komponenter fra israelske selskaper som Elbit, som er utestengt av Oljefondet.
– Norge kan åpenbart ikke nå kjøpe inn forsvarssystemer med klare bindinger til en folkemordøkonomi og til det israelske militæret, sier han.
Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og tidligere statssekretær da Jonas Gahr Støre var utenriksminister, advarte nylig regjeringen mot å velge britiske fregatter nettopp på grunn av de israelske komponentene.
Frykter forsinkelser og høyere pris
Hovedlærer Lasse Elvemo ved Sjøkrigsskolen er også kritisk, men av andre grunner. Han hadde håpet at valget ville falle på Frankrike.
– Britene har jo lange tradisjoner og har bygget mange fartøyer før, men rent teknisk tror jeg at den franske løsningen ville vært bedre. De har et mer ferdig prosjekt enn britene. Jeg er bekymret for at denne løsningen kan bli forsinket og dyrere enn hva man ser for seg i dag, sier han til Aftenposten.
Og legger til:
– Men jeg forstår at dette er en strategisk beslutning der det er politikerne som bestemmer.
Starmer: - En tillitserklæring
Storbritannias statsminister Keir Starmer mener Norges beslutning er en sterk tillitserklæring til britisk industri og landets væpnede styrker.
– Ved å samarbeide tett med en av våre nærmeste allierte, styrker vi vår felles sikkerhet i møte med økende trusler, samtidig som vi skaper tusenvis av arbeidsplasser og gir et økonomisk løft på 10 milliarder pund til britisk økonomi, sier Starmer i en pressemelding formidlet av den britiske ambassaden i Oslo.
Keir Starmer
Statsminister i Storbritannia
Forsvarsminister John Healey understreker det lange samarbeidet med Norge, som nå blir styrket.
– I over 75 år har Storbritannia og Norge stått sammen på NATOs nordlige og nordøstlige flanker for å holde Storbritannia og Europa trygge. Denne historiske forsvarsavtalen styrker vårt strategiske partnerskap ytterligere, sier han.
Fire finalister
Innkjøpet av nye fregatter er den største enkeltanskaffelsen for Forsvaret i årene fremover.
Avtalen om Norges fregattkjøp fra Storbritannia er på 10 milliarder pund, skriver britenes statsminister Keir Starmer på X. Det tilsvarer omtrent 136 milliarder kroner.
Nye fregatter har vært høyt oppe på Forsvarets ønskeliste i en årrekke. Dagens flåte, Fridtjof Nansen-klassen, har slitt med store tekniske problemer helt siden de første ble levert i 2006. Problemene ble ikke noe mindre da KNM Helge Ingstad kolliderte og sank i november 2018.
I 2023 la forsvarssjef Eirik Kristoffersen frem en formell rapport der han anbefalte regjeringen å kjøpe seks nye fregatter. Året etter vedtok Stortinget enstemmig å gå til innkjøp av minst fem stykker.
Av 11 potensielle kandidater endte regjeringen opp med et finaleheat på fire potensielle leverandører:
- Storbritannia – Type 26
- Frankrike – FDI (Frégate de Défense et d'Intervention)
- Tyskland – F127
- USA – Constellation-klasse
Av disse ble de britiske og franske løsningene regnet av eksperter som de mest sannsynlige løsningene for Norge.
Les også
Frankrike seiler opp som Europas ledende sjømakt. Bør Norge velge franske fremfor britiske fregatter?
De amerikanske fregattene har vært plaget av produksjonsproblemer, og den tyske modellen er større enn hva Norge egentlig har behov for.
Macron dro til Oslo for å selge
I tillegg har innkjøpet en politisk dimensjon. Både Frankrike og Storbritannia regnes som de beste strategiske partnerne for det norske forsvaret i årene og tiårene fremover.
Dette ble understreket da Frankrikes president, Emmanuel Macron, besøkte Norge i juni.
– Dette er det beste produktet. Fordi vi produserer det selv og bruker det. Alle andre land er forsinket. Vi leverer på tid og bruker dem, sa Macron på pressekonferanse med Støre i Oslo.
Også Storbritannias statsminister Keir Starmer og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har besøkt Norge de siste månedene.