Norges trolig største klimagassutslipp er så å si skjult

Det er nesten ikke til å tro at Norge tillater bunntråling, mener kronikkforfatteren. Bildet viser spor etter tråldører på havbunnen, opp til 50 cm dype. Foto: Mareno/Havforskningsinstituttet

Klimameldingen feier Norges største utslipp av CO₂ under teppet.

Norges største utslipp av CO₂ kommer fra bunnsedimenter forstyrret ved tråling.

Dette utslippet er ikke inkludert i klimagassregnskapet. Hvis det tas med, øker Norges utslipp med 50 prosent.

I regjeringens ferske klimamelding er utslipp fra bunnsedimenter nevnt, men uten å diskutere størrelse og konsekvenser.

Karbon lagres i bunnsedimenter

Når marine planter og dyr dør, synker til bunns og danner bunnsedimenter, lagres de organiske forbindelsene i et oksygenfritt miljø. Der kan de ligge uforstyrret i tusenvis av år.

I norske havområder lagres på denne måten ca. 6 millioner tonn karbon pr. år.

Når en bunntrål virvler opp bunnsedimenter, eksponeres de organiske forbindelsene for oksygen i havvannet – og det dannes CO₂. Det samme skjer når oksygen i luften oksiderer innholdet i en oppgravd myr.

Norges største klimagassutslipp

Det var en artikkel i tidsskriftet Nature som i 2021 for alvor satte søkelys på dette «skjulte» utslippet av CO₂. Forfatterne var 26 forskere fra seks land. Samme år beregnet avisen The Guardian bidraget fra de enkelte nasjonene.

Beregningene er usikre fordi datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig, men konklusjonen var at utslippet av CO₂ på grunn av bunntråling kan være like stort som samlet utslipp fra global luftfart. Norge er nummer åtte av de ti nasjonene som slipper ut mest CO₂ på grunn av bunntråling.

Norges utslipp ble beregnet til 26 millioner tonn CO₂ pr. år. Men det inngår ikke i Norges klimagassregnskap, der de samlede utslippene er 47 millioner tonn årlig.

Utslippet ved bunntråling er mer enn det dobbelte av Norges største bokførte klimagassutslipp, som kommer fra utvinning av olje og gass, og mer enn tre ganger større enn utslippet fra veitrafikk.

Beregninger publisert i tidsskriftet Frontiers in Marine Science i fjor viste at 55–60 prosent av det CO₂ som dannes ved bunntråling, ender opp i atmosfæren i løpet av syv til ni år. Det er kort tid i geologisk sammenheng.

Naturlige karbonlagre må beskyttes

I 2023 fastslo Klimautvalget 2050 at målene i Parisavtalen ikke kan nås uten vern av de naturlige karbonlagrene i hav, jord (myr) og skog.

For myr og skog er dette fulgt opp på en god måte i klimameldingen. Der er myr, avskoging, regnskog og tropisk skog til sammen nevnt mer enn 40 ganger, og regjeringen arbeider nå med et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Til sammenligning er marine sedimenter nevnt fire ganger.

Utslipp av CO₂ ved bunntråling er diskutert under omtalen av fiskeri. Der står det at drivstofforbruket er den største kilden til klimagassutslipp. Videre påpekes det at utslippet ved bunntråling er høyere enn ved annet fiskeri, fordi fiske med bunntrål er drivstoffkrevende. Disse formuleringene er villedende.

Utslippet knyttet til drivstoff er bare en forsvinnende liten brøkdel av det totale utslippet som bunntråling fører til. I klimagassregnskapet inngår imidlertid kun den delen av utslippet som er knyttet til drivstoff.

Marin avskoging

Bunntråling er beskrevet som marin avskoging. Norges viktigste internasjonale klimatiltak er en årlig støtte på 4 milliarder kroner til arbeidet med å redusere tropisk avskoging, mens det bevilges 0 kroner for å redusere den skadelige virkningen av bunntråling.

Klimautvalget 2050 anbefalte i 2023 å stanse med bunntråling i påvente av mer kunnskap om de negative effektene bunntråling har på karbonlagring i havet.

Forslaget om føre-var-tiltak er imidlertid ikke fulgt opp i Klimameldingen. Den konkluderer i stedet med at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om bunntråling i Norge er utilstrekkelig.

Forskningsmiljøer i Norge er selvfølgelig oppmerksomme på dette skjulte utslippet av CO₂. I fjor uttalte Norsk geologisk undersøkelse (NGU) at havbunnen må beskyttes bedre for å hindre økt utslipp av drivhusgasser, men dette usynlige utslippet synes å ha gått under radaren for de fleste av våre politikere.

Det er spesielt Venstre som har tatt opp de negative virkningene av bunntråling. På Unge Venstres landsmøte i 2022 ble «Bunntråling ødelegger havbunnen og kloden vår» vedtatt som politisk uttalelse, med særlig vekt på å «rette lys mot de enorme mengder CO₂ som bunntråling forårsaker».

Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029 presiserer at vern av hav må inkludere havbunnen – og dermed forbud mot bunntråling. I områder som ikke er vernet, vil Venstre «stramme inn regelverket for bunntråling for å sikre det biologiske mangfoldet».

Ødelegger havbunnen

I tillegg til utslippet av CO₂ ødelegger bunntråling bunndyrsamfunnene.

John Gray var en internasjonalt ledende bunndyrøkolog som arbeidet ved Universitetet i Oslo. I 2007 uttalte han følgende: «Den negative effekten av oljeutslipp er bare bagateller i forhold til de ødeleggelsene som fiskerne forårsaker. Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i havet er tråling.»

Havforskningsinstituttet mener at bunntråling trolig er en av de viktigste årsakene til kollapsen av torskebestanden i Oslofjorden. Raet nasjonalpark er en av våre fire marine nasjonalparker. Den ble vernet i 2016, men bunntråling fortsatte som før i 89 prosent av arealet. Etter seks år kunne ikke Havforskningsinstituttet påvise positive virkninger av vernet. Det konkluderte med at «vernet» av det marine livet i nasjonalparken ikke er reelt.

Utfasing av bunntråling

FNs naturavtale (Montreal-avtalen) forplikter Norge til å verne 30 prosent av sine havområder.

Internasjonalt arbeides det for å fase ut bunntråling som fiskemetode. Grunnen er den destruktive virkningen bunntråling har på marint liv. EU-kommisjonen forbereder tiltak som reduserer bunntråling i medlemsstatenes havområder.

Storbritannia stoppet bunntråling på Doggerbank i 2022. Langs USAs vestkyst er bunntråling forbudt i 90 prosent av den økonomiske sonen.

Det er nesten ikke til å tro at Norge tillater bunntråling til og med i sine marine nasjonalparker.