Flere tusen kardiologer lytter når to norske forskere avslører funnene i en ny og banebrytende studie. Om en gammel hjertemedisin.
Publisert: 30.08.2025 11:30
John Munkhaugen har neppe hvilepuls akkurat nå.
Onsdag denne uken føk 42-åringen rundt i gangene på Drammen sykehus, på jakt etter et hjerte. Professoren og kardiologenkardiologenKardiolog er en lege som er spesialist i hjertesykdommer. returnerte omsider med en diger plast-variant. Mens fotografen knipset, pekte han på rekvisitten:
– Ved hjerteinfarkt skjer skaden typisk på området foran her. Blodforsyningen til arteriene stopper, og da dør disse muskelcellene, hvis man ikke får åpnet de opp etter kort tid.
Hvert år rammes rundt 10.000 nordmenn av hjerteinfarkt. Ingen vet nøyaktig hvor mange titall millioner som rammes verden over. Det vi vet, er at langt flere overlever i dag. Men ett spørsmål har lenge stått ubesvart for verdens kardiologer. Nå tror Munkhaugen at han vet svaret.
Det er årsaken til at hans hjerte antagelig banker litt ekstra nå.
Denne helgen er han på en hjerte-konferanse i Madrid med sin forskerkollega, professor og kardiologi-overlege Dan Atar. Når denne artikkelen publiseres, har Atar nettopp presentert deres banebrytende studie for over 33.000 deltakere på en hjerte-konferanse i Madrid. Funnet kan gi nye retningslinjer for millioner av pasienter.
Dette til tross for at alt handler om en medisin Munkhaugen kaller «en gammel traver»: Betablokker.
– Jeg måtte rope ned
Øyvind Svåsand hadde aldri hørt om betablokker. Håndverkeren fra Drammen var sjelden syk og hadde knapt svelget en pille i sitt 60 år lange liv.
Men en morgen i 2021 kjente han noe i brystet, en slags tunghet som gjorde alt slitsomt. På kvelden var det blitt så ille at han måtte gjøre noe. Med barn og barnebarn på fredagspizza-besøk, snek han seg unna for å ringe legevakten et steinkast unna: Burde han kanskje stikke innom med dette brysomme brystet?
Vent der du er, svarte de. Minutter senere rygget ambulansen inn i oppkjørselen.
– Jeg måtte rope ned at den var til meg. Og da ble de jo fullstendig forfjamset, sier Svåsand.
På Rikshospitalet fikk han orkesterplass til kardiologiens små mirakler. Han lå og så direktesending fra egne blodårer, der legen kjørte en liten ballong frem til åstedet og åpnet de blokkerte blodårene.
– Jeg merket umiddelbart forskjell. Plutselig følte jeg meg mye sprekere, sier den nå 64 år gamle bestefaren.
Mandagen etter infarktet kunne han dra hjem. Med seg hadde han en resept på betablokkere. Hvor lurt var egentlig det?
En god, gammel traver?
Betablokkere fungerer som en slags fartssperre for pulsen.
Hjertet har såkalte betareseptorer, som stimuleres av stress, aktivitet eller adrenalin, og får hjertet til å dunke raskere. Betablokkere hemmer disse, og minsker dermed belastningen på hjertet. Medisinen ble raskt en hjørnesten i behandlingen av hjerteinfarkt.
– Dette var før man satte inn stent i blodårer ved infarkt, hadde kolesterolmedisiner og effektive blodtrykksmedisiner, sier kardiolog John Munkhaugen.
Som adferdsprofessor ved UiO og forskningsleder ved Drammen sykehus, har han sett hvordan «den gamle traveren» havnet i skyggen av alle nyvinningene. Bruken av betablokkere er redusert ved noen sykehus, mens mange leger fortsatt sverger til bruken.
For noen år siden gikk Munkhaugen og en kollega gjennom studiene på medisinen. Da oppdaget de noe uventet: Selv tre år etter hjerteinfarkt brukte nesten alle pasienter fortsatt betablokker – med mulige bivirkninger som lav energi, tretthet, lavt blodtrykk og kalde hender og føtter.
I en kronikk stilte de spørsmålet som mange hjerteleger etter hvert har lurt på: «Skal vi fortsette å gi betablokker etter hjerteinfarkt?»
«Nå spikrer vi siste spiker i kisten»
Munkhaugen kom i kontakt med Dan Atar. Sammen med flere kolleger satte de i gang en omfattende studie.
Syv år senere inneholder studien data om 5600 danske og norske hjerteinfarkt-overlevende, delt i to grupper. Den ene fikk betablokkere i etterkant, den andre ikke. Professorene hadde en klar forventning om resultatet.
– Vårt utgangspunkt var at «Nå spikrer vi siste spiker i kisten til betablokkere», sier Atar.
En av de første deltagerne i studien var Øyvind Svåsand. Han går fortsatt på betablokkere. Effekten?
Han merker at pulsen har fått en brems. Samtidig føler han seg trygg på at han ikke overbelaster hjertet. Siden 2021 har han blitt kalt inn to ganger i året for å teste formen, blant annet ved å gå lengst mulig på seks minutter. Svåsand har gått lengre for hver test.
Så får det bare være at bestefaren nå må ta en pille med betablokker hver dag.
– Når ting er i orden, så bryer jeg meg ikke mer om det. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt.
Overraskende resultat
Da studien var ferdig satte Atar og Munkhaugen seg ned for å se på resultatene. De viste noe helt annet enn en «spiker i kisten».
– Hovedresultatet i studien vår er tydelig: Det er ingen tvil om at mange pasienter bør få betablokkere, sier Munkhaugen.
De fant at medisinen ga en helt tydelig reduksjon i nye infarkt og død hos hjertepasienter, spesielt hos dem med skade på hjertemuskelen. Konklusjonen er at mange pasienter som har hatt hjerteinfarkt fremdeles bør få behandlingen.
Studien, sammen med en metastudie, publiseres denne helgen i de prestisjetunge tidsskriftene The Lancet og New England Journal of Medicine.
– Vi forventer at disse studiene vil bli veiledende for behandling med betablokker over hele verden, sier Munkhaugen.
Det finnes også dem som bruker betablokkere for mer hverdagslige ting, som til å roe hjertebank og svette før en stressende situasjon. Som når du skal presentere konklusjonen av syv års arbeid foran tusenvis av kardiologi-kolleger.
Men akkurat her støtter ikke professor Dan Atar bruken av betablokkere.
– Det blir en ære å stå der og snakke. Jeg skal være godt forberedt.