NRK avslører: Godkjente egne leiebilregninger flere ganger

1 hour ago 3

Hva skjedde egentlig våren 2024?

Spørsmålet melder seg etter at NRK har gått gjennom alle leiebilfakturaer og reiseregninger knyttet til sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén fra hun tiltrådte og frem til 2026.

Tallene viser et tydelig skifte i direktørens bruk av leiebil.

Ingen feil før 2024

NRK har analysert alle tilgjengelige bilag for årene 2021, 2022 og 2023.

Gjennomgangen viser at fakturaene for leiebil i disse årene samsvarer med reiseregninger.

Bildet viser en moderne bygning i vinterlandskap, omgitt av snø og trær. Bygningens design er preget av store vinduer som slipper inn lys, med en karakteristisk spissformet takstruktur. Omgivelsene er stille, med snødekte områder som gir en rolig atmosfære. Bildet er tatt i en dyster himmel, som indikerer tidlig morgen eller sen ettermiddag. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Men fra mars 2024 endres mønsteret.

Direktøren leide bil i totalt 124 dager i løpet av 2024 og 2025.

Selv når vi trekker fra dager med godkjent reiseregning for deler av leiebilperioden, står fortsatt 89 dager igjen uten dokumentasjon.

Totalt har Sametinget betalt over 150.000 kroner for leiebiler som mangler begrunnelse.

– Vil ikke belaste arbeidsgiver

Sametingsdirektør Inger Marit Eira-Åhrén har nå svart på NRKs spørsmål om hvorfor det mangler reiseregninger for disse periodene.

– Overordnet kan jeg si at når det gjelder mine reiseregninger så belaster jeg ikke min arbeidsgiver med reiseregninger for perioder der jeg befinner meg i Karasjok. Derfor vil ikke reiseregningene samsvare med leiebilperioder, skriver Eira-Åhrén i en e-post til NRK.

Hun skriver videre:

– Har jeg for eksempel dager i Karasjok mellom to reiser så leverer jeg ikke reiseregning.

Sametingets administrasjon har tidligere bekreftet overfor NRK at leiebiler kun er til bruk på tjenestereise ved behov, og at reiser på hovedarbeidsstedet i utgangspunktet er en privat utgift.

Om behovet for leiebil skriver direktøren:

– Jobben min krever mye reising og representasjon. For å redusere reisebelastningen og samtidig jobbe mest mulig effektivt, er det i noen perioder mest hensiktsmessig med leiebil. Jeg bruker kollektivtransport når jeg kan, og jeg haiker også en god del. Ofte er det ikke mulig å bruke kollektivt.

Godkjente egne regninger fem ganger

NRK har tidligere omtalt at direktøren i høst godkjente og attesterte to av sine egne leiebilfakturaer.

Dette er brudd på statens økonomireglement, som sier at ingen skal attestere eller anvise egne utgifter.

Direktøren har forklart det ene tilfellet som en svikt i rutinene.

– I tilfellet med den ene regningen sendte jeg fakturaen tilbake med beskjed om at den ikke skal attesteres av meg. Noen dager etter kommer den likevel tilbake til meg, og det er da det skjer en feiltagelse, skriver hun.

Men NRK har dokumentasjon på at dette ikke var en engangshendelse.

NRK har forelagt disse opplysningene for direktøren. Hun har ikke svart på våre spørsmål.

Advarsler internt

I november 2025 reagerte administrasjonen på en av direktørens store leiebilfakturaer.

Da ble det oppdaget at direktøren hadde brukt over 40.000 kroner på leiebil i Karasjok – der hun har sitt faste kontor.

I tillegg hadde hun godkjent fakturaen selv ved å attestere den, noe som er et brudd på reglene.

Bygningen sett i mørket har opplyste vinduer og en moderne arkitektur. Utenfor inngangen står lamper som lyser opp gangveien, og det er snø på bakken. Det er ingen personer synlige i nærbildet, og omgivelsene er preget av trær i bakgrunnen. Bildet gir inntrykk av en rolig kveldsscene. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Direktøren ble bedt om å begrunne bruken av leiebil i en e-post 18. november.

Da ble hun gjort oppmerksom på at hun ikke har anledning til å få dekket leiebil på sitt faste arbeidssted i Karasjok, og at hun heller ikke skal attestere eller anvise egne utgifter.

Men direktøren svarte ikke på denne e-posten.

Parkerte leiebilregning

Samme dag som e-posten ble sendt til Eira-Åhrén, hentet hun ut en ny leiebil for bruk på komitémøter på Sametinget i Karasjok.

10. desember tilspisser saken seg.

Da kommer faktura for leiebilen Eira-Åhrén har leid i november til behandling i økonomisystemet, og den ansatte stopper utbetalingen av den.

Fakturaen blir «parkert», og følgende blir loggført i systemet:

– Parkert inntil videre. Har sendt e-post til Inger Marit 18.11.25 om at hun ikke har anledning til dekning av leiebil når hun er på jobb ved sitt hovedarbeidssted. Har ikke fått tilbakemelding om dette ennå.

Fikk advarsel

Like etter at den ansatte stopper direktørens faktura, mottar vedkommende en skriftlig advarsel fra direktøren med innkalling til møte.

Advarselen var knyttet til en helt annen sak, den såkalte lånegaranti-saken.

Lånegaranti-saken: Sametinget brøt Grunnloven
Sametinget ga ulovlige lånegarantier til det samiske senteret Várdobáiki mellom 2017-2019, som førte til brudd på Grunnloven.
Ville si opp leder
Nesten ni år senere ville direktøren rydde opp i saken ved blant annet å gå til oppsigelse av en leder for sin rolle i lånegaranti-saken.
Trakk tilbake advarsel
Dette fikk hun ikke støtte til i tilsettingsutvalget rett før jul i fjor. Etter det trakk hun også tilbake advarselen mot den ansatte som også hadde stilt spørsmål ved leiebilbruken.

Direktøren ønsker ikke å svare på om det er en sammenheng mellom parkeringen av hennes faktura og den skriftlige advarselen hun sendte til den samme ansatte.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få den omtalte ansatte i tale.

– Ønsker ikke å kommentere saken, skriver vedkommende til NRK i en tekstmelding.

Fortsetter å leie bil

Direktøren fortsatte både å leie bil og godkjenne egne regninger, selv etter at hun fikk beskjed om at det var i strid med reglene.

Mellom 1. og 3. desember leide hun bil på nytt i Karasjok – en faktura hun senere godkjente selv.
Den 14. desember, fire dager etter at administrasjonen stoppet den forrige leiebilregningen, hentet Eira-Åhrén ut nok en bil på Sametingets regning for å delta på rådsmøte i Karasjok.

Sametinget fortsatte å betale direktørens regninger, selv etter at det ble stilt spørsmål ved leiebilbruken.

Fakturaen som ble stoppet i desember, ble likevel betalt i januar – én måned etter forfall.

– Sametinget valgte å betale faktura for å unngå purringer, opplyser kommunikasjonsdirektør Inger Elin Utsi til NRK.

Sametinget kommenterer ikke

Sametingets administrasjon vil ikke opplyse om de har fått en redegjørelse fra direktøren om leiebilbruken og hennes økonomihåndtering.

– Når det gjelder spørsmålet om direktøren har svart på e‑posten sendt 18.11, kan Sametinget ikke gi opplysninger om intern kommunikasjon mellom ansatte, skriver kommunikasjonsdirektør Utsi.

en person i tradisjonell drakt (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

NRK har også stilt en rekke spørsmål til Sametingets administrasjon om direktørens leiebilbruk og håndtering av fakturaer knyttet til henne.

Vi har blant annet bedt om svar på hvorfor de ikke stanset utbetalingene av leiebilfakturaene tidligere.

Kommunikasjonsdirektøren svarer slik:

– Sametingets administrasjon kommenterer ikke enkeltsaker som gjelder ansatte. På generelt grunnlag gjennomgår vi jevnlig våre rutiner og systemer for å sikre internkontroll og minimere risiko for avvik.

Har nå levert reiseregninger

Etter at NRK la frem funnene for Inger Marit Eira-Åhrén, hevder hun nå at oversikten over de uforklarte dagene ikke stemmer.

Direktøren lister opp ti perioder i 2025 som hun opplyser at hun nå har levert reiseregning for.

– Det er flere reiseregninger som har blitt sendt inn for kort tid siden, og som ligger til behandling i systemet, skriver hun til NRK.

For 2024 opplyser hun at hun ikke rakk å levere reiseregningene.

– I 2024 er det også registrert reiseregninger, men fikk ikke levert de før systemet ble lukket.

Dette skjer dag for dag

Dokumenter NRK har gjennomgått viser hvordan sametingsdirektøren har leid bil på hovedarbeidsstedet og godkjent flere utbetalinger selv. Etter at en underordnet ba direktøren begrunne leiebilbruken, fikk vedkommente selv en skriftlig advarsel fra direktøren.

Direktøren leier bil i 12 dager i strekk fra to ulike selskap. Prisen blir totalt på 21 000 kr. To av leiebildagene dokumenteres med reiseregning for et møte i Enare. Direktøren sørger for at leiebilene betales av Sametinget ved å anvise begge regningene selv.
Direktøren leier bil i ni dager fra et lokalt leiebilfirma. Pris: 23 831 kroner. Personlig kode blir oppgitt ved inngåelse av leiekontrakten. Koden gjør at fakturaen går direkte til direktøren og utenom forkontroll. Hun godkjenner (anviser) selv utbetalingen.
Direktøren leier bil i 17 dager mens hun er på jobb i Karasjok. Pris: 41 716 kroner. Også denne bestilles utenom reisebyrået. Direktørens personlige referansekode blir brukt, og loggen viser at hun selv attesterer fakturaen.
En underordnet sender e-post til direktøren og ber om begrunnelse for leiebilregningen fra oktober. Det blir påpekt at hun ikke har rett til dekket leiebil i Karasjok, og at hun har brutt reglene ved å attestere sin egen faktura.
Samme dag som direktøren får reaksjon på leiebilbruken, starter et nytt leieforhold på to dager i forbindelse med Sametingets komitéuke. Regningen er på ca. 2 325 kroner. Denne gangen brukes reisebyrået.
Direktøren leier igjen bil, uten å ha svart på e-post hvor hun bes om å begrunne bruken. Denne gangen leier hun bil for å følge Sametingets plenum i Karasjok. Denne har hun i tre dager.
Faktura for leiebil i november stoppes i systemet med kommentaren: «Parkert inntil videre. Har sendt epost til Inger Marit 18.11 om at ho ikke har anledning til dekning av leiebil når ho er på jobb ved sitt hovedarbeidssted. Har ikke fått tilbakemelding om dette ennå.»
Samme dag som den underordnede stopper direktørens leiebilfaktura, mottar hen en skriftlig advarsel fra direktøren med innkalling til møte. Advarselen gjelder lånegarantisaken.
Direktøren godkjenner sin egen leieibilfaktura for perioden 1.–3. desember 2025.
Fire dager etter at hennes tidligere leiebilfaktura ble parkert, så er hun igjen på vei til Karasjok i leiebil. Denne gangen for å ha rådsmøte i tre dager.
Etter at direktøren ikke får støtte til å si opp en leder i lånegarantisaken, trekker hun også tilbake advarselen mot den ansatte som stoppet fakturaen.
Sametingspresidenten mottar varsler og bekymringer om direktøren, blant annet knyttet til økonomiske forhold.
Sametingsrådet vedtar å etablere en ekstern, uavhengig ordning for å håndtere varsler og bekymringsmeldinger i Sametinget.
Fakturaen som ble stoppet av den underordnede, blir utbetalt en måned etter forfall for å unngå purringer og inkassokrav.