Dagligvarekjedene Coop, Norgesgruppen og Rema fikk i fjor et gebyr på til sammen 4,9 milliarder kroner av Konkurransetilsynet.
De mener kjedenes mangeårige bruk av prisjegere i hverandres butikker har vært ulovlig.
Flere kilder sier nå til NRK at Konkurranseklagenemnda opprettholder avgjørelsen om milliardbøter til kjedene.
Dermed mener også nemnda at de må betale 4,9 milliarder i gebyr. Vedtaket var enstemmig.
Partene har mulighet til å ta avgjørelsen til retten.
Spørsmål og svar om prisjegersaken
- Hva er en prisjeger?
En prisjeger sin jobb er å sjekke hvilke priser konkurrentene har på ulike matvarer. Dette blir gjort med en liten datamaskin som registrerer prisene.
Det er hvordan, hvor raskt og hvor ofte de tre dagligvarekjedene har samarbeidet om å dele hverandres priser Konkurransetilsynet reagerer på.
- Hva mener Konkurransetilsynet?
I flere bransjer er det vanlig at en følger med på prisene til sine konkurrenter. Grunnen til at tilsynet reagerer i akkurat dagligvarebransjen, er at de har samlet inn hverandres priser ofte flere ganger om dagen.
Ettersom konkurrenter raskt vil følge etter om du endrer prisen, mener tilsynet det blir mer attraktivt å sette opp prisene enn å kutte.
Tilsynet mener at samarbeidet har svekket konkurransen og gitt forbrukere høye priser.
- Hva mener dagligvarekjedene?
Både Reitan Retail, Coop Norge og Norgesgruppen sier prisjegere har virket positivt for konkurransen. Selskapene mener ordningen er viktig for å holde prisene så lave som mulig.
De tre står for 95 prosent av det norske dagligvaremarkedet.
Jakter priser
Kjedene har drevet omfattende og systematiske registrering av konkurrentenes priser. Prisjegere har gått rundt med skanner og sendt prisopplysninger direkte hjem til egne databaser.
På den måten har de kunnet reagere på prisendringer mer eller mindre umiddelbart, ikke helt ulikt prisingen på for eksempel drivstoff.
Konkurransetilsynet mener måten det er gjort på bryter med konkurranseloven.
Historisk sak
De tre selskapene sier derimot at de ikke har gjort noe galt. De mener ordningen har vært viktig for å holde prisene så lave som mulig.
Derfor klaget de inn vedtaket for Konkurranseklagenemnda. Der fikk de ikke støtte.
Dette er den mest omfattende økonomiske konkurransesaken i norsk historie.
Uavhengig av utfallet i nemnda, er det sannsynlig at saken går videre i rettssystemet.
De tre dagligvarekjedene har tidligere varslet at de vil ta den helt til Høyesterett om nødvendig.
Neste runde vil i så fall skje i Gulating lagmannsrett, som er ankeinstans for konkurransesaker.
Snart 7 år lang etterforsking
Konkurransetilsynet har i mange år ment at konkurransen mellom de store dagligvarebutikkene har vært for svak. Det gjør at prisene er høyere enn de burde være, sier tilsynet.
I 2018 aksjonerte tilsynet mot de tre store: Norgesgruppen, som har butikker som Kiwi og Meny, i tillegg til Coop og Rema 1000.
Tilsynet gjennomførte flere uanmeldte kontroller, med mistanke om ulovlig prissamarbeid.
I 2020 ila Konkurransetilsynet kjedene bøter på til sammen 21 milliarder kroner.
Den gangen, som nå, sa kjedene at de ikke mente de hadde gjort noe ulovlig.
Ifølge tilsynet økte bruken av prisjegerne mellom januar 2011 og fram til tilsynet aksjonerte i 2018.
Det gjorde at kjedene etter hvert oppdaterte på hverandre på prisene sine flere ganger om dagen.
Publisert 21.08.2025, kl. 08.17 Oppdatert 21.08.2025, kl. 08.53
English (US) ·