Ny forskning: Barn med ADHD og autisme gruer seg til å gå på skolen

Den siste tida har det igjen vært søkelys på det store fraværet i norsk skole.

Tallene viser at skolefraværet har økt betydelig de siste årene.

Nå forteller en helt ny undersøkelse hva noen av dem som er tettest på problemstillinga mener. Nemlig barna sjøl.

Og nettopp barn med nevrodiagnoser er spesielt sårbare for skolefravær.

274 barn mellom 13 og 17 år – med ADHD, autisme eller Tourettes syndrom – har svart på spørreundersøkelsen. Det har også mer enn 800 foreldre gjort.

Svarene forskerne i Fafo har fått viser at nesten alle svarte at de ofte eller tidvis hadde grua seg til å gå på skolen.

Hele 86 prosent av ungdommene svarer at de i perioder har grua seg eller vært redde for å gå på skolen.

– De har altså vonde følelser rundt det å gå på skolen, sier forsker Anne Kielland ved Fafo til NRK.

Nesten halvparten (128 barn) rapporterte at de ofte grua seg.

En tredjedel (97 barn) har i perioder tidvis grua seg.

– Vi ser at det blir mye ufrivillig skolefravær blant disse barna, og altfor mange sier at de på undersøkelsestidspunktet ikke går på skolen i det hele tatt.

– Mye vondt bak hvert slikt tall

Det finnes fremdeles ingen sikker oversikt over hvor mange barn som ikke greier å komme seg på skolen i Norge.

Tidligere forskning har vist elever diagnostisert med ADHD, Tourettes syndrom og autisme er særlig sårbare for skolefravær,

Derfor er ikke Kielland direkte overraska over det de fant, men hun sier svarene gjør inntrykk.

– Det er noe med å se tallene, særlig når vi vet at barn ofte underrapporterer om ting som er vondt og vanskelig. Selv om vi jobber med statistikk forstår vi jo at det gjerne ligger mye vondt bak hvert slikt tall.

Spørsmålene barna har fått handler spesielt om deres egne opplevelser av frykt, mestring og hvordan de opplevde skolehverdagen.

Her er noe av det elevene svarte i undersøkelsen om det de synes er vanskelig:

• At det er veldig vanskelig å få hjelp i skolen. De voksne forstår ikke. Jeg kommer med forslag, men de hører ikke på meg.
• At folk ikke tar meg alvorlig
• Blir veldig sliten. Vanskelig å konsentrere seg på skolen.
• Bli utestengt.
• Ingen venner
• Lyd og lys er slitsomt.
• Skolen, lærere
• Stress og panikk
• Vanskelig med kommunikasjon. Å bli misforstått og misforstå.
• Vanskelig å være med andre, masse stress

Mangler en bestevenn

Kielland sier altfor mange av disse barna ikke føler seg trygge på skolen.

– De som har høyt skolefravær skårer også veldig dårlig på standardmålene for livskvalitet. Så jeg vil si at situasjonen for disse sårbare barna er alvorlig, ja.

• Bare halvparten svarer enig på at de har en bestevenn
• Bare 12 prosent opplever at de mestrer fagene

Forskeren understreker at alle barn i Norge har rett til opplæring og et trygt og godt skolemiljø.

– Å ikke lenger klare å gå på skolen må vi tenke på som ei sterk ytring fra barna. Dette er jo også nevrologisk sårbare barn som mye oftere enn andre utvikler angst og depresjonsdiagnoser i løpet av skoletida.

Hun legger til:

– Når vi tar dette i betraktning synes jeg det virker brutalt, nærmest ansvarsfraskrivende, å si at barna må på skolen før skoleeier har oppfylt sin juridiske plikt til å gjøre det trygt og godt der.

• Noen skoler greier å ned fraværet:

Mener barn utsettes for press

Forskeren mener barn utsettes for et enormt press for å komme tilbake til skolen. Hun sier det er skolen og ikke familiene som må endre seg.

– Når nevrodivergente barn sier de gruer seg til å gå på skolen, så tror ikke jeg at det er fobisk eller irrasjonelt, eller at de bare må bli mer robuste. Jeg tror de har en eller flere gode grunner til å føle det de gjør.

Nylig kom direktoratet med nye retningslinjer og anbefalinger til skolene om skolefravær. Kielland er kritisk.

– Det ser ut som om man bare har forutsatt at skolemiljøet er trygt og godt, mens vi vet at skoleansatte fortviler over en «umulig» ressurssituasjon.

Udir mener funnene er alvorlige

I Utdanningsdirektoratet sier de at funnene til forskerne er alvorlige, og understreker hvor viktig det er at elevens egne opplevelser blir lytta til.

Divisjonsdirektør Monica Sydgård sier at de nye retningslinjene tar utgangspunkt i at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø.

– Nevrodivergente elever er også omtalt i en anbefaling om at skolen og PPT bør ha relevant kompetanse til å forstå, forebygge og følge opp fravær, sier hun.

Men forskeren mener barn utsettes for et enormt press for å komme tilbake til skolen.

Hun sier det er skolen, og ikke familiene, som må endre seg.

– Når nevrodivergente barn sier de gruer seg til å gå på skolen, så tror ikke jeg at det er fobisk eller irrasjonelt, eller at de bare må bli mer robuste. Jeg tror de har en eller flere gode grunner til å føle det de gjør.

Etter at de siste fraværstallene for skolen kom i mai sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at de ser ei holdningsendring når det gjelder aksept for fravær.

Skuffa over kunnskapsministeren

Sentralstyreleder i Autismeforeningen Ruth Gravdal, er redd at det ikke blir tatt nok på alvor at barn forteller at de ikke har det trygt på skolen.

– Det var skuffende det som kunnskapsministeren gikk ut og sa. At alle skal på skolen uansett, hvis de ikke har spysjuke eller har feber, sier hun og legger til:

– Det viser jo litt holdninga i samfunnet generelt når det gjelder dette med ufrivillig skolefravær. At en ikke har tatt det helt på alvor.

NRK har stilt flere spørsmål til kunnskapsministeren. I en e-post er det statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) som svarer:

– Jeg er enig med forskerne i at trygghet er en grunnleggende forutsetning for læring. Hvis et barn opplever skolen som utrygg, er det vanskelig å forvente at barnet skal klare å møte opp og lære.

Finnes ikke bare én løsning

– Autismeforeningen mener det ikke blir tatt nok på alvor at barn har rett til å ha det trygt på skolen – kommentar?

– Alle barn har rett til å være trygge på skolen. Det er et helt grunnleggende prinsipp. Når barn og foreldre opplever at skolen ikke er trygg, skal det tas på største alvor.

Men det betyr ikke at det finnes én løsning som passer for alle, sier hun.

– Statsråden sa i mai at hun ser ei holdningsendring når det gjelder aksept for fravær – at barn må på skolen om de ikke har feber, oppkast eller diaré. Gjelder det også disse barna?

– Vi er opptatt av å adressere en generell holdningsutvikling til deltakelse i skolen, og det mener jeg fortsatt er viktig, sier statssekretæren og legger til:

– Men det betyr ikke at alle former for skolefravær skyldes holdninger, eller at alle barn har de samme forutsetningene for å møte på skolen.