Ny Hamsun-film spilles inn på Vestlandet: – Helt surrealistisk og historieløst

1 day ago 7



Det har ikke gått upåaktet hen at filmskaper Hans Petter Moland har valgt fjellgården Ormelid innerst i Sognefjorden for innspillingen av Hamsuns klassiker.

– Filmteamet har lett i flere år etter et sted som kunne bære Sellanraa på film. Å finne et riktig sted har vært helt avgjørende for å kunne fortelle historien, fortalte Moland i en pressemelding.

– Helt surrealistisk og historieløst, sier stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) i Nordland i Dagsnytt 18.

Hun reagerer på at Isak Sellanraa er flyttet mange mil sørover.

– Vestlandet er fint, men det mangler lyset, midnattssol, nordlys og mørketid. Den som har valgt ut denne lokasjonen kan på ingen måte ha noen som helst kunnskap eller kjennskap til Nordland og alle stedene her man kunne valgt til innspilling av Markens grøde.

Knut Hamsun omtales som den kanskje mest innflytelsesrike norske forfatteren i forrige århundre.

I 1920 fikk han Nobelprisen i litteratur for romanen Markens grøde.

Mossleth tror det blir spesielt vanskelig å skildre konflikten mellom samene og de som etablerte seg med gårdsbruk i Salten ved starten av forrige århundre.

– Denne konflikten er sterk og fortsatt aktuell. Den har ingen referanser til Vestlandet. Det blir fullstendig historieløst å se bort fra dette, mener hun.

NRK har tidligere fortalt om en samisk litteraturprofessor som tolker et utdrag av hans Nobels Litteraturpris-vinnende bok «Markens Grøde» til at Hamsun mente samer var mindre verdt enn dyr.

– Vestlending i sjelen

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) fra nettopp Sogn er av en annen oppfatning. Han mener det er en vestlending i sjelen til Isak Sellanraa.

To menn og en kvinne som står sammen. Det er grønne trær i bakgrunnen.

Skuespillerne Herbert Nordrum (fra venstre), regissør Hans Petter Moland og skuespiller Asta August er klare for å spille inn filmen «Markens grøde».

Foto: Synne Rødø / Handout / NTB

– Denne debatten handler om kunstnerisk frihet. Når en stor regissør som Hans Petter Moland mener at han skal kunne lage denne filmen om en av Norges største romaner på en fjellgård i Luster, så tror jeg han vet bedre enn politikere fra både Venstre og Senterpartiet.

Hans Petter Moland og Gard Eidsvoll har skrevet manuset, som er basert på boka fra 1917. Knut Hamsun fikk i sin tid nobelprisen i litteratur for romanen. Planen er at filmen «Markens grøde» skal ha premiere høsten 2026.

tekst, kalender

Markens Grøde ble publisert i 1917 og førte til at Hamsun fikk nobelprisen i litteratur i 1920. Edvard Munch malte dette bildet i 1923.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Bjørlo synes debatten om hvor filmen skal spilles inn blir litt rar.

– Historien om Isak Sellanrå er en historie om han som bryter ny grunn og bygger opp noe fra ingenting. Det handler om kampen om det gamle jordbrukssamfunnet og det nye industrisamfunnet. Det er et vestlandsk tema like mye som nordnorsk. Også et norsk og internasjonalt tema, sier Bjørlo.

Mossleth er ikke enig.

– Rundt 1910 var Nordland det fylket med mest nybygging og bureising. Så kom Troms og Hedmark. Alle referansene i boka går til Nordland. Så det er ingen tvil om at Nordland er arnestedet for hendelsene i Markens grøde.

Bjørlo mener lokasjon ikke har så mye å si for å få en best mulig film. Og lyset i nord kan fint erstattes, mener han.

– Det gjøres ved at historien handler om mennesker. Om Isak Sellanraa og familien hans. Den indre kampen som er drivet for både Markens Grøde og flere andre av Hamsuns romaner. Naturen er en kulisse rundt dette. Vestlandsnaturen blir en fantastisk kulisse. Vi har også de lyse sommerkveldene, mørke vintrene og nybrottsarbeidet.

Mossleth avviser at den indre handlingen står sterkest i romanen.

– Den som har brutt land og dyrket jorda vet at naturen er viktig, sier Mossleth, og avslutter med at hun likevel skal kjøpe popkorn og se filmen.

Publisert 14.06.2025, kl. 17.10

Read Entire Article