Ny rapport: Seksåring ble slept 400 meter i taubane etter halsen

2 hours ago 1



Startnummervest hektet seg fast i heisen under alpinrenn.

 SHKMedbringer av t-krok-typen, med heisbua i bakgrunnen, og startvesten. Foto: SHK
Oppdatert onsdag 18. februar kl. 09:08
  • Seksåring ble slept 400 meter etter halsen i heistraseen. Barnet gikk med en for stor startnummervest.
  • Ulykken skjedde under et alpinrenn i Surnadal alpinsenter.
  • Barnet ble funnet bevisstløst, og var i kunstig koma i tre døgn.
  • Surnadal alpinsenter manglet risikovurderinger for fasthenging, sier Ida Hogganvik Grøndahl i havarikommisjonen.
  • Statens jernbanetilsyn har registrert 168 hendelser om fasthenging i skitrekk siden 2004.

En seksåring ble slept flere hundre meter etter halsen i heistraseen i Surnadal alpinsenter i mars i fjor. Årsaken var en altfor stor startnummervest som hektet seg fast i heisen, viser en ny rapport fra Statens havarikommisjon.

Ulykken skjedde under et organisert alpinrenn i Telenorkarusellen.

Barnet falt av heisen, men t-kroken hadde da festet seg i den store startnummervesten. Vestens halslinning strammet seg rundt halsen og hindret frie luftveier.

Barnet ble funnet bevisstløst på toppen av bakken og fraktet med luftambulanse til sykehus. Seksåringen lå i kunstig koma i tre døgn.

For stor vest

– Alpinanlegg har myndighet til å nekte bruk av klær og utstyr som kan utgjøre en fare i heisen. Vår undersøkelse viser at Surnadal alpinsenter ikke oppdaget at barnet brukte en altfor stor startnummervest, sier avdelingsdirektør Ida Hogganvik Grøndahl i havarikommisjonen.

Ingen observerte heller barnet som ble slept i 400 meter før stoppsnoren på toppen ble brutt, står det i rapporten.

Læringspunkter

Læringspunkter til alpinanlegg generelt:

  1. Fasthenging er en risiko som må tas på alvor.
    Et godt tilpasset sikkerhetsstyringssystem setter tydelige føringer for hvordan sikkerhetsarbeidet skal gjennomføres i anlegget.
  2. Inkluder risiko for fasthenging i virksomhetens sikkerhetsstyring.
    Fareidentifikasjon og risikovurderinger må jevnlig oppdateres.
  3. Ansatte som følger med i påstigningsområdet og oppsyn i traseen er viktig
    – dette sikrer at fasthengingssituasjoner kan oppdages og avverges tidlig.
  4. Konsekvensreduserende barrierer må fungere, særlig stoppsnoren.

Læringspunkter til aktører i omsetningskjeden for startnummervester

  1. Startnummervester må utformes slik at de ikke utgjør fare for sluttbrukeren, spesielt når sluttbrukeren er små barn.
  2. Arrangører av alpinrenn må ta hensyn til både sluttbruker og lokale forhold ved utdeling av vester, slik at vesten ikke utgjør en risiko i heisen.

Strekktester viser at vestens halslinning tåler opptil 63 kilo – langt mer enn normalvekten for barn opptil 12 år.

Surnadal alpinsenter hadde et sikkerhetsstyringssystem, men alpinsenteret manglet dokumenterte risikovurderinger for fasthenging, ifølge rapporten.

– Alpinanlegg bør ha klare retningslinjer for hva som er tillatt og hva som ikke tillatt av utstyr og plagg i heisen. Det finnes mange tilsvarende startnummervester fra ulike leverandører som brukes i alpinrenn for barn, sier Grøndahl.

168 hendelser

Undersøkelsen har ikke avdekket noe som tilsier at teknisk feil ved selve heisen eller t-kroken (medbringeren) var medvirkende til ulykken.

Fra 2004 til 2025 har Statens jernbanetilsyn registrert 168 hendelser om fasthenging i skitrekk.

Skiforbundet planlegger å endre designet på nye vester, men vil ikke endre halslinningen som havarikommisjonen vurderer som det mest kritiske punktet.

Read Entire Article