Ny studie avdekker drivkreftene bak den økende kokainbruken blant ungdom i Oslo

Kokain veves inn i en spesifikk ungdomskultur. Vi kaller det en «top-boy culture», skriver Willy Pedersen og Rikke Tokle. Illustrasjonsfoto: Martin Slottemo Lyngstad

Mange foreldre bekymrer seg for bruken av kokain. I en ny studie avdekker vi drivkreftene som ligger bak den økende bruken av kokain blant ungdom i Oslo.

Vi har visst det en stund nå, at bruken av kokain er høy på velstående Oslo vest, og at den øker i russetiden. Mange har sett «Exit» på NRK, dramaserien om fire menn fra finanseliten som levde liv med festing, rus og mye penger.

Kokain var favorittstoffet, og bruken ble rammet inn av glamour og prestisje. Kokain er det eneste rusmiddelet som presenteres på denne måten i populærkulturen.

Men hvor treffende er egentlig fremstillingen fra «Exit», som hundretusener fikk med seg?

Hva oppnår man ved å bruke kokain?

Gjennom undersøkelsesdata har vi fått grove oversiktsbilder: Bruken har økt blant ungdom. Det er mest bruk i velstående områder, og gutter bruker kokain oftere enn jenter. Dessuten er det en sammenheng mellom bruken av alkohol og kokain. De som ofte drikker seg fulle, bruker oftest kokain.

Men hva slags familiebakgrunn har brukerne av kokain? I hvilke situasjoner brukes stoffet? Og kanskje viktigst, hva oppnår egentlig guttene ved å bruke kokain?

Vi har visst lite om dette, og den internasjonale forskningslitteraturen har ikke gitt svar. Nå publiserer vi den første inngående studien på temaet i The British Journal of Sociology. Gjennom et stort kvalitativt datasett belyser vi hvordan kokainbruken veves inn i og kan fremmes av en spesifikk ungdomskultur. Vi kaller det en «top-boy culture».

Bruken av kokain har festet seg i statusorienterte miljøer der selvbevisste og populære gutter dominerer i toppen av hierarkiet. Kulturen har fire «kokainvennlige» kjennetegn. Her kommer de.

Mye penger

En av jentene i miljøet, som selv hadde brukt kokain, sa at guttene som brukte stoffet, var inspirert av nettopp NRK-serien «Exit» og også av filmen «Wolf of Wall Street». De likte businessestetikken, tanken på mye penger og storslåtte parties. De fleste som brukte kokain i vår studie, kom også selv fra øvre middel- eller overklassen.

Foreldrene tjente gjerne godt, mange bodde i kostbare nabolag og beskrev tilgang til familiehytter og landsteder. De var klar over at de levde privilegerte liv. En av dem sa:

«Jeg bor i Oslo, og det er kult. Jeg bor på vestkanten, som er enda bedre. Jeg kommer fra en privilegert familie, har masse venner, gjør det bra på skolen, og jeg ser bra ut. Så ja: Det går riktig bra.»

Dette kan høres ut som skryt, men han beskrev egentlig livet sitt på en nøktern måte. Det var rett og slett sånn det var, mente han. Kokain er dyrt, og de brukte det sammen med mye alkohol, som også koster penger. Utgiftene ble samlet sett høye, og ungdom fra vanligere familier hadde ikke råd til dette. Tilgang på penger ga tilgang til kokain.

Hard festing

Mye av fritiden til guttene som brukte kokain, var preget av festing og rus. Dynamikken var slik: Det var avgjørende å bli invitert til de kule festene. For å komme inn i miljøene med høy status måtte du delta på slike fester.

Det var klare forventninger om et høyt alkoholinntak, særlig for guttene. Hver fredag og lørdag. Hyppigere i russetiden. Det kunne bli slitsomt i lengden, og der kom kokainen inn. Noen kunne være kritiske til bruken i starten, men normene begynte raskt å gli når «alle andre gjorde det». En av guttene sa:

«Jeg hadde tenkt å holde meg borte fra kokain. Men jeg hørte jo hva de andre fortalte, og bestemte meg for å prøve selv, bare for å se hva det gjorde med meg. Det var skikkelig gøy. Nå har jeg brukt kokain mange ganger.»

Kokain var et ideelt rusmiddel. De beskrev en euforisk rus som også ga økt energi og mer selvsikkerhet. Kokain har dessuten den paradoksale effekten at du klarer å drikke mer alkohol uten å slukne. Med kokain og en nøkkel i den innsydde lommen på genseren ble det lett å mestre festingen over mange dager.

En plass på statustoppen

De fleste av guttene som brukte kokain, gikk på skoler med tradisjon for en hard russefeiring. Allerede på ungdomsskolen hadde de etablert lukkede grupper hvor formålet var å få russebuss. Det ville koste penger, men det var også en fordel å ha et stort nettverk og et bra utseende dersom du skulle få bli med.

Gruppene ble plassert i et hierarki, med A-bussen på topp. Dette lukkede, hierarkiske og eksklusive systemet drev frem bruken av kokain. En av guttene sa:

«Vi bruker kokain sammen, og det blir som et brorskap. Vi deler noe spesielt, og det gir samhold. Jeg elsker det: ritualene med å kjøpe noen gram og dra linjer.»

Russetiden begynner allerede på ungdomsskolen, når bussgruppene blir etablert. De tette guttegruppene ga adgang til de kule festene, hvor de fleste brukte kokain. Bruken er ulovlig, og risikoen økte både samholdet og statusen til dem som brukte stoffet.

Maskulinitet

Jenter bruker også mye alkohol i disse miljøene, men kokain er klart mest utbredt blant guttene. De som brukte stoffet, fortalte at de ble mer selvsikre og utadvendte, egenskaper som ofte forstås som «mannlige». En av de mest populære guttene sa:

«Halvparten av guttene i gjengen vår har dårlig selvtillit. Kokain gjør det lettere for dem å snakke med jenter. For meg har det aldri vært noe tema. Noen føler at de er den kuleste i rommet når de går på kokain. Jeg vet at jeg er den kuleste i rommet, uansett.»

Mye av samværet var kjønnsdelt. Gutter hang sammen med andre gutter, det samme gjorde jentene. Men lysten på kokain økte merkbart hos guttene når jenter dukket opp. Kokain økte selvtilliten. Det ble lettere å oppføre seg på en selvsikker, ledig og kul måte rundt jentene. Det ble også lettere å ta initiativ til hooking og kanskje sex utpå natten.

En sårbar og skjermet elite

Det er lett å tenke seg at det er ungdom med begrensede ressurser som roter seg bort med for mye rus. Mange peker på fattigdom, problematiske familieforhold, trøbbel på skolen og mobbing.

Studien vår viser noe annet: Utenfra så det meste ut til å fungere bra for disse guttene. Familiene tilhørte våre økonomiske eliter, de hadde innpass i de populære gjengene og fremsto ofte på en ledig og selvsikker måte.

La det ikke herske noen tvil: Kokain er blant våre farligste rusmidler. Det kan gi en rekke akutte skader. Stoffet gir også høy risiko for avhengighet. «Gutta har avtalt at skisesongen slutter i juni» sa en av deltagerne i vår studie, på en litt ironisk måte. Snø er kallenavn for kokain. De kunne altså fortsette å bruke kokain gjennom russetiden, men så skulle det være slutt.

Mange vil klare å kutte ut, men neppe alle. Stadig flere får problemer med kokain her i landet, også i våre mest sårbare rusmiljøer. Det er krevende å forebygge et problem som har fått feste i ungdomsmiljøer med en vellykket fasade.

De bor dessuten i områder hvor politiet sjelden dukker opp, men vi bør ta dette på alvor. Vi bør utvikle mer effektive forebyggende strategier for å møte guttastemningen for kokain.