Høyre og AP svikter næringslivet. Privatpersoner får tilbud om Norgespris, mens næringslivet i Sør-Norge påføres store ekstrakostnader og svekket konkurranseevne.
Regningen for Norgespris må betales av fellesskapet, samtidig som EØS-regelverket hindrer strømstøtte til næringslivet. Når eksisterende strømavtaler løper ut og må reforhandles, risikerer kraftkrevende industri å måtte legge ned. Det skaper også en urimelig konkurransevridning mellom næringslivet i nord og sør.
Innføres nye prisområder blir det mulig med lav strømpris uten å komme i konflikt med EØS-regelverket.
Strømflyt og prisområder
EØS-regelverket krever fri strømflyt i utenlandskablene, der prisforskjellen i hver ende bestemmer retningen på strømmen. Er prisen lavere i Norge, blir det eksport. Er den lavere i Europa, blir det import. Med lik pris, stopper strømflyten.
Norge er delt i fem prisområder – to i nord og tre i sør. Tidligere var strømprisen stort sett lik i hele landet. Etter byggingen av nye utenlandskabler fra Sør-Norge oppsto et prisskille, fortsatt billig strøm i nord og dyr strøm i sør. Begrenset overføringskapasitet mellom nord og sør skjermer Nord-Norge for prissmitte. Samtidig styrer Statnett hvor mye strøm som flyter mellom prisområdene, og avgjør dermed indirekte strømprisen.
Er prisen lavere i Norge, blir det eksport. Er den lavere i Europa, blir det import.
Vi har nasjonal råderett over inndelingen av prisområder og strømflyten mellom dem. Ved å etablere nye prisområder rundt de to siste utenlandskablene kan Statnett regulere strømflyten inn og ut, og dermed indirekte påvirke prisnivået og eksporten.
Kontroll på eksporten
Forutsetningen for lavere strømpris er kontroll på strømeksporten. Å bygge ut mer kraft alene gir ikke lavere priser, fordi kabelkapasiteten mot utlandet er alt for stor. Uten kontroll på strømeksporten må kraftoverskuddet være like stort eller større enn eksportkapasiteten på over 35 tWh. Det skjer aldri.
Å bygge ut mer kraft alene gir ikke lavere priser, fordi kabelkapasiteten mot utlandet er alt for stor.
Med nye kabler ble det plutselig mulig å eksportere langt mer enn kraftoverskuddet. Når prisen i Norge er lavere enn i utlandet, tappes vannmagasinene. For å sikre et minimum av leveringssikkerhet ble kraftprodusentene pålagt å redusere produksjonen dersom magasinene hadde alt for lav fyllingsgrad. Lavere produksjon gir høyere strømpris, helt til prisen utjevnes mot Europa.
I stedet for å begrense produksjonen kan vi begrense eksporten – ved å knytte den til normal- fyllingsgraden i vannmagasinene. Om eksportmuligheten ikke overstiger kraftoverskuddet, blir det igjen det norske markedet, og ikke det europeiske, som bestemmer strømprisen. Stanses eksporten når fyllingsgraden er under normalen for årstiden ivaretas i tillegg god leveringssikkerhet. Da klarer vi oss godt gjennom et år med lite nedbør uten å være avhengig av strømimport.
Europa vil fortsatt motta hele Norges kraftoverskudd, og inntektene fra eksporten vil være de samme som i dag. Samtidig får Statnett muligheten til å styre nettet slik at strømprisen blir lav og tilnærmet lik i hele landet, bortsett fra i de to nye prisområdene rundt utenlandskablene.
Samspill med Europa
Den viktigste funksjonen til kablene – utjevning av varierende vindkraft i Europa – kan fortsette som før. Når det blåser mye i Europa, kan Norge ta imot overskuddskraft og redusere vannkraftproduksjonen. Blåser det lite, kan vi levere tilsvarende tilbake. Denne utvekslingen kan bli et nullsumspill som holdes utenfor det norske markedet.
Flaskehalsinntektene fra kablene vil bli omtrent som i dag. Paradokset er at Europa får like mye strøm uansett. Det er kraftoverskuddet, ikke kabelkapasiteten, som avgjør hvor mye vi kan levere. Om prisskillet går mellom nord og sør, eller mellom nye prisområder rundt kablene og resten av Norge, spiller ingen rolle for Europa.
Selv en reforhandling av EØS-avtalen på dette området vil ikke ha konsekvenser for Europa. Med kontroll på eksporten kan vi til og med legge flere kabler, og dermed bidra ytterligere utjevning av sol- og vindkraft i Europa.
Veien videre
Et norsk eller nordisk kraftmarked forutsetter kraftoverskudd. Regjeringen må derfor sikre utbygging av ny kraftproduksjon i takt med økende forbruk.
Det blir vanskelig å finne argumenter for hvorfor Sør-Norge skal ha europeisk prisnivå, når Europa uansett får like mye kraft fra Norge som i dag.