1 hour ago
1
Krigen i Ukraina raser videre.
Russland har i vinter igjen forsøkt å bruke kulden som våpen.
Men det ser ut til å ha hatt begrenset effekt både på stillingen på slagmarken og på de viktige forhandlingene om en våpenhvile.
I stedet har ukrainerne vist at de er villige til å kjempe videre – og stå vinteren av, mener krigsekspert Palle Ydstebø.
Musk-grep
Samtidig har russerne møtt på problemer langs frontlinjen.
Elon Musk har tilsynelatende slått av russernes tilkobling til Starlink, nettverket som gir nettilgang.
Det har blant annet den amerikanske tankesmia ISW trukket fram som en utvikling som gir ukrainerne muligheten til å gjennomføre små offensiver.
Effekten blir enda større fordi Putin selv har gått til krig mot Telegram, det krypterte nettverket som brukes av både ukrainske og russiske soldater.
– Ukraina kan nytte de russiske kommunikasjonsproblemene til å isolere og nedkjempe russiske enheter før russerne får reagert på det som skjer, fordi de blir klar over det for sent, påpeker Ydstebø.
Ukraina kan bruke dette
Han mener Ukraina kan utnytte seg av det.
– De kan muligens også bevege seg sikrere dersom kommunikasjonsproblemene også fører til at sambandet mellom russiske droner, kommandoplasser og artilleri svekkes eller sinkes, sier Ydstebø.
Det er blitt meldt om at Ukraina bruker muligheten til å gå på små offensiver i Dnipropetrovsk og Zaporizjzja.
Ydstebø påpeker at de ukrainske motangrepene i Zaporizjzja startet noen dager før Starlink ble blokkert for russerne.
– Men ut fra responser fra russiske militærbloggere, har blokkeringen forsterket problemene med både data- og talekommunikasjon ved fronten, sier krigseksperten.
– De ukrainske motangrepene virker å være tilsvarende de vi så ved Kupjansk, mindre, men samkjørte angrep med begrensede ambisjoner, er Ydstebøs analyse.
Områdene de begrensede ukrainske offensivene skjer i, er viktige. Det er blant annet områder som Putin har annektert og hevder skal tilhøre Russland.
Dette er Ukrainas mål
Ydstebø mener det ukrainske målet er å stabilisere fronten og nedkjempe russiske avdelinger som klarer å komme inn i de ukrainske forsvarssonene.
– Det virker også som at ukrainerne sloss forsiktig for å redusere egne tap, sier Ydstebø.
– Det er lite som tyder på at verken Ukraina eller Russland har ressurser til noen større offensiver enn de vi allerede ser ved fronten, understreker han.
De siste dagene har det kommet nye opplysninger om hvor stor skade krigen påfører Russland.
Nato-generalsekretær Mark Rutte sier 65.000 russere går tapt hver måned. De blir enten drept, såret eller tatt til fange.
– Det er vilt, sier Rutte.
Samtidig har krigen fortsatt å ramme den ukrainske sivilbefolkningen.
Ifølge ISW ligger 2025 an til å bli det dødeligste året for Ukrainas befolkning så langt i krigen som følge av Russlands terrorbombing.
Kommer til å fortsette
Ydstebø frykter at det bare vil fortsette.
– Det er ventet at russerne vil fortsette med slike angrep, og det virker som de prøver å vinne på den fronten siden de i praksis står fast langs fronten i øst og sør, sier krigsforskeren.
Russlands mål er å sikre kontroll over Ukrainas områder øst og sør i landet. Samtidig fører de en utmattelseskrig mot sivilbefolkningen, forklarer Ydstebø.
Det lykkes de ikke med, mener han.
– Russlands hensikt er å svekke det ukrainske samfunnets evne til å stå i krigen, både ved fysisk ødeleggelse og ved å prøve å terrorisere sivilbefolkningen til å gi opp.
– Terrorbombing har aldri virket, det gjør det heller ikke i Ukraina, slår Ydstebø fast.
Står han av
I vinter har det igjen blitt tydelig at kulden er et våpen for Putin. Mens ukrainske storbyer har hatt temperaturer ned mot 25 minusgrader, har russerne angrepet strømnettet.
– Den ukrainske befolkningen fryser og sulter, de er slitne og trøtte, men vet at det blir verre om de gir opp, sier Ydstebø.
Han understreker at det er en fare for at Russlands angrep kan lamme Ukrainas forsvarsevne hvis de klarer å systematisk ødelegge kritisk infrastruktur.
– Men der er de ikke ennå. Både ukrainsk forsvarsevne mot missil- og droneangrep blir bedre, og reparasjonskapasiteten kombinert med bistand fra Europa gjør at de ser ut til å stå han av denne vinteren også.
Kan skape problemer
Et problem Putin imidlertid kan få framover i tid, er at de ukrainske angrepene målrettet retter seg mot olje- og energiinfrastruktur inne i Russland.
– Siden de starte angrepene mot oljeinfrastrukturen for to år siden, har de redusert raffinerikapasiteten til russerne mellom 25–40 prosent, sier Ydstebø.
I tillegg har Ukraina klart å ramme utskipningshavner ved St. Petersburg og i Svartehavet.
– Hensikten er å svekke Russlands eksportinntekter, noe som indirekte påvirker den russiske krigsmaskinen over tid, sier krigseksperten.
Ydstebø påpeker at dette kommer til å ta tid.
– Men hvis Ukraina klarer å holde trykket oppe og øke det, samtidig som at sanksjonshullene tettes, så kan det føre til en svekket russisk krigføringsevne over tid. Men det er fortsatt snakk om måneder og år, sier han.
Nye fredssamtaler
En russisk delegasjon har tirsdag ankommet Genève, der USA skal lede nye fredssamtaler med Ukraina.
Delegasjonen ledes av Putins rådgiver Vladimir Medinskij. Igor Kostjukov, sjefen for russisk militær etterretning og viseutenriksminister Mikhail Galuzin er også med.
Fra amerikansk hold er det ventet at president Donald Trumps utsending Steve Witkoff skal delta i samtalene.
Men en løsning er antakeligvis ikke i sikte da sentrale spørsmål fortsatt står ubesvart, og både Russland og Ukraina ser ut til å holde fast ved sine forhandlingsposisjoner.
Et av disse sentrale spørsmål handler om fordeling av territorier, og Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa mandag at samtalene i Genève vil ta for seg spørsmål knyttet til akkurat dette.
English (US)