4 days ago
15
– Det blir rart å påstå, sier SSB-økonom Olav Slettebø.
Han er på papiret kollega med Jens Stoltenberg, som fortsatt har permisjon fra jobben i Statistisk sentralbyrå.
– De høye olje- og gassprisene som krigen medfører, er en opplagt økonomisk gevinst for et oljerikt land som Norge, sier Kalle Moene, professor emeritus ved UiO.
De to økonomene mener altså at Stoltenbergs regnestykke ikke er helt riktig. Mer om det snart.
Krig og oljekrise = penger for Norge
USA og Israels krig mot Iran har utløst en oljekrise.
Det skjer etter at Iran både har angrepet naboland – og ikke minst stengt Hormuzstredet.
Oljeprisen har skutt i været. Det tjener et oljerikt land som Norge på.
Det samme skjedde da Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina. Det utløste en energikrise, der Norge tjente på både olje og gass.
Samtidig startet en debatt: Er Norge en krigsprofitør?
Den har fått nytt liv nå. Mens politikerne på Stortinget diskuterer tiltak for å kutte drivstoffprisene, håver oljelandet inn på høyere oljepris.
Ekstrainntektene kan bli langt høyere enn prisen for å kutte avgiftene på diesel og bensin.
Stoltenbergs regnestykke
Men finansminister Jens Stoltenberg har advart mot å tenke sånn. Vi kan ikke lenger si at Norge tjener på krig, mener han. Selv om vi tidligere har sett at krig fører til økte inntekter.
– Det er et viktig budskap: Disse historiske eksemplene må ikke forlede oss til å tro at Norge på noen som helst måte er tjent med krig, sa Stoltenberg på en pressekonferanse før regjeringens budsjettkonferanse.
Han listet opp tre grunner:
* Krig er grusomt og fører til at mennesker dør og verdier ødelegges.
* En liten og åpen økonomi som den norske er tjent med stabilitet i verden.
Og:
– Vi har vent oss til å se på Norge som en oljenasjon, men vi er også en investornasjon. Prisen på olje er viktig for norsk økonomi, men aksjeprisene er viktigere, sier Stoltenberg.
Regnestykket hans er at aksjekursene går ned, og at Norge dermed taper mer enn vi tjener på ekstra inntekter.
Det har ført til at oljefondet nå er mindre enn før krigen.
Men det regnestykket er ikke alle enige i.
For mens inntektene vi får fra økt oljepris faktisk er realisert, altså at det er penger vi har fått og kan sette i banken – er aksjetapet noe som kan være midlertidig.
Historikken har vist at aksjemarkedet skyter i været igjen enten når kriger er ferdige eller når markedene har fått vent seg til situasjonen.
Da kan vi altså sitte igjen med aksjer som er verdt mer enn før – og en stappfull pengebok etter å ha solgt dyr olje og gass.
Kan tjene enda mer
SSB-økonom Olav Slettebø påpeker at Norge kan bruke penger fra ekstrainntektene til å kjøpe aksjer på billigsalg – og dermed tjene enda mer når markedene stiger igjen.
– Noe tilsvarende skjedde under finanskrisen, og det viste seg å bli en lukrativ forretning for Norges del, sier Slettebø.
Det regnestykket er enkelt: Norge får masse penger i hendene, samtidig som aksjer er på billigsalg. De kjøper vi, og så stiger aksjekursene igjen.
– At Norge har blitt vanvittig mye rikere under Ukraina-krigen, som også trakk energiprisene opp, illustrerer poenget, sier Slettebø.
Dette svarer Finansdepartementet: – Kan koste oss 45 milliarder neste år
TV 2 har bedt om et intervju med Stoltenberg om regnestykket – og om Finansdepartementet kan anslå hvor store ekstrainntektene våre er som følge av krigen i Iran.
Statssekretær Ellen Reitan svarer på kritikken:
– Siden årsskiftet har verdien av pensjonsfondet falt med nær 1500 milliarder kroner, til tross for at prisene på olje og gass har økt den siste tiden. Det er stor usikkerhet om den videre utviklingen i de internasjonale finansmarkedene. Da aksjemarkedene falt som følge av oljeprissjokkene på 1970-tallet tok det rundt ti år før verdiene kom tilbake. Vi har ingen garanti for at fallet i aksjemarkedene blir kortvarig denne gangen, sier Reitan.
– Handlingsregelen for bruk av oljepenger sier at vi årlig kan bruke tre prosent av fondet. Det betyr at dersom verdien av pensjonsfondet forblir på dagens nivå ut året, vil handlingsrommet i statsbudsjettet for neste år reduseres med om lag 45 milliarder. Dersom det blir ytterligere fall i finansmarkedene eller det blir mer langvarig, reduseres beløpet vi kan bruke enda mer, sier hun.
– Prisen på olje er viktig for norsk økonomi, men det viser ikke hele bildet. Norge har nå en vesentlig større andel av vår formue plassert i oljefondet enn som olje og gass i kontinentalsokkelen.
– Før fullskalainvasjonen av Ukraina var oljefondet 12.000 milliarder kroner. I dag er det over 20.000 milliarder kroner, ikke minst på grunn av ekstraordinære priser på særlig gass, sier SSB-forskeren.
Penger rett i lomma
Oljekrisen har skapt pengekrise i hele verden.
Men altså ikke for staten Norge.
– Det er penger rett inn som andre land og folk må betale, også de som har svak evne til å bære de høye energikostnadene, sier Kalle Moene.
– Sammenlignet med andre land kommer Norge derfor bedre ut av krigen. Denne relative gevinsten er det trolig lite uenighet om, men den dysses likevel ned i ordskiftet, sier han.
Moene advarer mot å stirre seg blind på verditap i oljefondet.
– Norge er en langsiktig investor og selger selvsagt ikke fordi kursene er lave, sier han – og minner om at vi tidligere har tjent på slike aksjefall fordi vi da har kunnet kjøpe flere aksjer.
– Samme hvordan vi snur og vender på det, kommer Norge bedre ut enn de fleste land. Noe som kanskje bør medføre ansvar, sier Moene.
Ber om mer til Ukraina
Han mener det er noe politikerne må ta høyde for når budsjettene for bistand og nødhjelp skal bestemmes.
Slettebø er inne på noe av det samme.
Han er helt enig med Stoltenberg i at Norge på sikt er tjent med en fredelig og stabil verden.
– Og nettopp derfor bør vi bruke mye av den ekstraordinære inntjeningen på å hjelpe Ukraina og resten av Europa i en farlig geopolitisk tid, sier han.
Professor Steinar Holden ved UiO, som sitter i pengepolitisk komité, er mer forståelsesfull til Stoltenbergs regnestykke.
Rammer norske husholdninger
– Hvis aksjeverdien faller, må vi normalt tenke på det som et reelt tap. Det er ikke noen automatikk i at aksjekursene stiger til nivået det hadde før Iran-krigen startet, sier han.
Holden påpeker at krig og uro også kan føre til lavere aktivitet, høyere prisvekst og høyere renter.
– Dette kan også ramme norske bedrifter og husholdninger, sier Holden.
Han er imidlertid enig i at verdien på oljefondet trolig er høyere nå enn den ville ha vært hvis Ukraina-krigen ikke hadde skjedd.
– Men viktigere er det at Ukraina-krigen har ført til at vi oppfatter risikoen som mye større, noe som gir utslag i større utgifter til forsvar og generell sikkerhet og beredskap, sier Holden.
– Det blir snevert å si at Norge tjener på krigene uten å også ta de negative virkningene i betraktning, legger han til.
English (US)