Oljefondet og «Fredsnasjonen Norge»

Utsagnet kan helt klart tolkes dithen at barn som går for lut og kaldt vann mens foreldrene løper fra arrangement til arrangementet, spiser for mye vafler. Men det kan også være at unger som vokser opp med pappa på Stortinget, mamma på et fredssenter og Løvehulen i Stortingskjelleren som favoritt-lekeplass, får med seg noe vesentlig:

Politiske budskap sukres. Denne uken har vi vært vitne til hvor alvorlig dette kan være. Norges identitet som fredsnasjon rystes av nyheter om Oljefondets investeringer i Israel. Mandag morgen byr det politiske Norge igjen opp til dans på demokratiets dansegulv. Kontrasten mellom solfylt sørlandsidyll og den menneskeskapte sultkatastrofen på Gaza kunne ikke vært større. Og Oljefondet, våre felles sparepenger, er investert i alvorlige folkerettsbrudd. Det er nå på overtid at vi som land slutter å snakke om hva Oljefondet kan slippe unna med ved å tøye sine etiske retningslinjer som en strikk og heller spørre: Hvordan kan Oljefondet bli et fond som investerer i en bedre verden?

Som programansvarlig ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, er Menneskerettighetsteltet på Langbrygga mitt tilholdssted neste uke. Her skal vi trene motets muskel, demokratisk motstandskraft og resiliens mot splittelse. Med menneskerettigheter skutt i filler, utsultet, fengslet og fanget på Gaza, i Sør-Sudan, i Ukraina, Iran, Afghanistan, Xinjiang og alt for mange andre steder på kloden vår, er det viktigere enn noensinne å bygge sterke fellesskap her hjemme.

Når jeg skal forklare Arendalsuka for utenlandske venner, beskriver jeg tidenes kuleste gratis rockefestival med et program som rommer alt fra garasjeband til verdensstjerner – innen politikk. Her smøres vaffeljernene side om side fra ytre høyre til ytre venstre. Politiske motstandere fremstår som bestevenner på ferieleir. «Nei til EU» og «Ja til EU» er to gode naboer. Hjelper hverandre å slå opp telt. Og låner hverandre naturligvis sukker til vaffelrøra når det trengs. Arendalsuka er et uenighetsfellesskap som får hjertet mitt til å slå litt fortere – helt uten hjelp av stekefett på boks.

En av samtalene jeg i år skal lede, har tittelen «Penger er makt – hvordan kan Oljefondet investere i en fredeligere verden». Å gå inn i denne dialogen vel vitende om at Oljefondet investerer i selskap som bidrar til folkerettsbrudd, er alvorlig. Det har ikke manglet på advarsler fra seriøse aktører, sist fra Historikere for Palestina. Likevel unnlater altså et av verdens største fond å ta seg råd til å følge egne etiske retningslinjer – med ferieavvikling som begrunnelse. Dette sier noe grunnleggende om privilegieblindhet. Vi må som nasjon nå evne å ransake våre egne holdninger og prioriteringer. Penger er makt. Oljefondet er mye makt. Denne makten må vi som land fremover forvalte klokere.

Å investere i fred, er å investere i fremtiden. Er det radikalt å investere sparepengene våre i aktiv fredsbygging fremfor ren profittering? Ikke mer radikalt enn det i 1904 var å kjempe for at Norge kunne være et selvstendig land. Eller det i 1912 var å påstå at kvinner burde ha stemmerett. Historien trenger at vi nok en gang samler oss og tenker helt nytt. Vi er mange som skammer oss dypt over hva sparepengene våre brukes til i dag. Ved å gjøre Oljefondet om til et fredsfond, der styringsverktøyet er mest mulig fred for hver investerte krone, kan Norge igjen gjøre seg fortjent til å kalle seg en fredsnasjon.

Tilliten til internasjonal rett ligger knust under ruinene på Gaza. Dette angår oss alle. Tillit er selve grunnmuren i samfunnet, og vi har en klar og tydelig forpliktelse til å forhindre folkemord og stå opp mot menneskerettighetsbruddene Israels regjering med sine allierte i ryggen begår mot det palestinske folk. Akkurat slik Israels ulovlige okkupasjon av Gaza aldri kan forsvare det pogromaktige terrorangrepet Hamas og deres allierte utførte mot Israels sivilbefolkning den 7. oktober 2023, kan dette grufulle terrorangrepet aldri forsvare den systematiske utsultingen, kollektive avstraffelsen og etniske rensingen Gazas barn utsettes for i dag.

Å velge side med fremtiden, er å velge side med universelle menneskerettigheter for alle. Å velge side med fremtiden, er å ta definisjonsmakten tilbake fra ekstremistiske krefter. Å velge side med fremtiden, er å bruke Oljefondet til å bygge fred.

Vi skylder alle palestinske, alle israelske og alle våre egne barn å ikke bare tenke «hvilke investeringer kan vi slippe unna med», men å investere hver krone i en fredeligere verden. Jeg håper du vil ta turen innom Menneskerettighetsteltet i Arendal for å tenke høyt om hvordan vi sammen nå kan ta bedre valg for vår felles fremtid. Vi byr ikke på vafler, men vi lover å skape trygge rom for selvransakelse, refleksjon og et ærlig uenighetsfellesskap – helt uten sukker.