Onsdag åpnes det for bestillinger: Tre ting du må vite om norgespris

Sjekk hva strømmen kostet med og uten norgespris. Og to andre strømgrep du kan spare penger på.

Ingen vil betale mer enn de må for strømmen. Men forutsigbarheten en fastpirsavtale som norgespris gir, kan være nattesøvnen verdt. Foto: NTB

Fra onsdag 24. september kan du bestille norgespris. Da binder du deg til å betale en fastpris på 50 øre/kWt (inkl. mva.) til og med 31.12.2026.

Er spotprisen høyere enn 50 øre/kWt, sparer du penger, og er den lavere, taper du.

Her er sjekklisten du bør gå gjennom før du bestemmer deg:

1. Verdt å vite om norgespris

• Du må selv aktivt bestille norgespris.
• Bestiller du ikke norgespris, beholder du automatisk dagens strømstøtte.
• Du kan ikke si opp avtalen underveis, men du har 14 dagers avbestillingsfrist fra du bestiller.
• Du må fortsatt ha en strømavtale med en strømleverandør. Det betyr at eventuelle påslag pr. kWt og månedsgebyr fra strømleverandøren forblir de samme. Det gjelder også avgiftene til staten.
• Nettleien beregnes uavhengig av om du har norgespris eller fortsetter med dagens strømstøtte.
• Norgespris er begrenset til 5000 kWh pr. måned for husholdninger og 1000 kWh for hytter.

2. Slik bestiller du norgespris

• Norgespris bestiller du på «min side» på Elhub.no. Elhub er Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata og eies av Statnett.
• Om du ikke har mulighet til å bestille digitalt, kan nettselskapet ditt gjøre det for deg.
• Bestiller du mellom 24. september og til og med 1. oktober, får du norgespris fra 1. oktober.
• Bestiller du senere, får du norgespris fra bestillingsdatoen.
• Velger du norgespris, er du bundet til ordningen til og med 31.12.2026.
• Har du flere strømmålere registrert på deg, må du bestille norgespris for hver enkelt strømmåler.

3. Norgespris eller fortsette med strømstøtte?

Det handler om valget mellom en fastpris på 50 øre/kWt eller strømstøtte som dekker 90 prosent av strømprisen som overstiger 93,75 øre/kWt.

Stikkordet er adressen din og i hvilket strømområde du holder til.

Bor du i et av de tre sørligste prisområdene (N01, N02 og N05), er strømanalytikere enige om at norgespris trolig vil lønne seg.

I Nord-Norge (N04) vil den ikke lønne seg, mens det er usikkerhet om Midt-Norge (N03), hvor faktorer som vær og vind vil kunne spille inn.

Fornybar Norge har laget denne oversikten basert på forventede kraftpriser i 2026:

Sjekk din egen strømmåler

På Elhub «min side» finner du også en brukervennlig oversikt over hva strømkostnadene dine ville vært med eller uten norgespris i henholdsvis 2024, 2023 og 2022.

Legg merke til forskjellen på sommer- og vintermånedene. Den sier det meste om svingninger i spotpriser og forbruk gjennom året.

Også flere strømssalgsselskaper har tilsvarende sammenligningsløsninger.

4. To grep for lavere strømregning

Uavhengig av om du velger norgespris eller fortsetter med strømstøtte, kan det være penger å spare:

1. Sjekk strømavtalen din! Hvor mye betaler du i påslag pr. kWt og månedsgebyr? Det kan lønne seg å bytte avtale.
2. Nettleien er det du betaler nettselskapet for å frakte strømmen til huset ditt. Nettleien er den samme uavhengig om du velger norgespris eller strømstøtte.

Du kan med andre ord fortsatt spare nettleiekroner på å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet og lade elbilen om natten.

Nettleien varierer fra nettselskap til nettselskap i Norge, og består av to hoveddeler:

1. Kapasitetsleddet avhenger av hvor mye strøm du bruker samtidig.
2. Energileddet er prisen du betaler nettselskapet per kWt du bruker. Energileddet er som regel lavere om natten og i helgene.

I tillegg trekkes avgifter som mva, forbruksavgift til staten og Enova-avgift direkte via nettleien.

Reguleringsmyndigheten for energi, RME, fastsetter hvor stor totalinntekt hvert nettselskap har lov til å ta inn.

Husk at nettleie og avgifter utgjør cirka rundt halvparten av den totale «strømregningen» din.