Oppfordrer nordmenn til å fylle kriselageret med mental styrke

Lageret av basisvarer er ikke nok for å være forberedt på krise. Én faktor til bør også være på plass.

– I en krisesituasjon klarer man ikke mer enn man gjør i hverdagen. Derfor er det best at hverdagen fungerer så godt som mulig før krisen inntreffer, mener militærpsykolog Andreas Espetvedt Nordstrand. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Vi må tenke igjennom hvordan vi kan leve hverdagslivene våre i en krise, selv i en krig. Gå på jobb, være sammen med familien hjemme og holde hjulene i gang.

Det sier Cecilie Daae. Hun er lege og direktør for Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I flere år var hun direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Det er ikke sikkert man kan dra hjemmefra, veier kan være stengt. Vi må innstille oss på at det kan komme tøffere tider og tenke på hvor forberedt vi er på dette.

Godt utgangspunkt

Akkurat nå jobber kompetansesenteret sammen med Forsvaret og Regionalt vold- og traumesenter øst (RVTS Øst) med å utvikle en strategi for å øke den mentale egenberedskapen.

Det vil si at befolkningen skal bli mer robuste og ha nok ressurser mentalt til å tåle kriser og krig.

– Norge har en ganske frisk befolkning i forhold til mange andre land. Utgangspunktet vårt er godt, mener Cecilie Daae.

Hun opplever at folk er blitt mer årvåkne enn før.

– Det er blitt lettere å diskutere behovet for å bruke midler og ressurser på noe som vi håper ikke skal skje.

I første omgang anbefaler hun folk å følge rådene om egenberedskap - altså basisvarer du bør ha lagret i hjemmet. I tillegg er det behov for en kampanje rundt mental egenberedskap, sier hun.

– Da stiller vi sterkere i kriser, samtidig som vi styrker ulike systemer - som helsevesenet - som ellers må ta seg av de som ikke klarer seg.

Militærpsykolog Andreas Espetvedt Nordstrand sier at det å forberede seg aktivt til en krisesituasjon gjør at man takler den bedre. Foto: Ole Martin Wold

Vil tåle stress bedre

2026 blir Totalforsvarsåret i Norge. Hensikten er at blant annet Forsvaret og det sivile samfunn skal jobbe sammen, planlegge og øve sammen for å trygge landet.

Kommandørkaptein og militærpsykolog Andreas Espetvedt Nordstrand har undervist ukrainske militærpsykologer i hvordan de skal styrke sin mentale beredskap i en stress-situasjon som krig.

Nordstrand mener det er fordeler for alle å hente på å være mer forberedt i usikre tider.

– Hvis du gjør noe aktivt i stedet for å forholde deg passiv, vil du tåle perioder med økt stressbelastning og usikkerhet bedre, sier han.

Nordstrand er også førsteamanuensis ved NTNU og leder for militærpsykologisk forskning i Forsvarets sanitet. Han ser blant annet på menneskers motstandsdyktighet i høystress-situasjoner som kriser og krigssituasjoner. Det kalles resiliens. resiliens.Evnen til å tilpasse seg katastrofer, kriser og motgang- og å kunne rette seg opp igjen etterpå.

Hverdagen må fungere best mulig

– I en krisesituasjon klarer man ikke mer enn man gjør i hverdagen. Derfor er det best at hverdagen fungerer så godt som mulig før krisen inntreffer, mener militærpsykologen.

– Å følge beredskapsråd, eksempelvis å ha litt ekstra mat og vann liggende, er en av flere måter å være proaktiv på. Slik kan man gjenvinne en liten, men viktig, følelse av kontroll i en usikker tid.

– Hvorfor er mental beredskap så viktig?

– Målet nå er å få en mer robust befolkning i Norge, sier lege Cecilie Daae, direktør ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.

– Fordi det vil skje ting fremover. Dronene som plager oss for tiden, er et eksempel. Hvis hverdagen blir dårligere på grunn av dette, har fienden oppnådd det de håper på.

En god strategi er å jobbe litt ekstra med å ta vare på helsen. Hvis vi møter oss selv med egenomsorg når vi har det røft, får vi det bedre både psykisk og fysisk, mener han.

Nordstrand sier videre at mange sikkert har hørt mye av dette før.

– Men å ta ekstra vare på egen helse er en del av totalberedskapen. For at forsvaret skal ha tilstrekkelig forsvarsevne, er vi avhengig av at samfunnet fungerer.