Oppgjørets time nærmer seg

<-KRONIKK: ANDERS HELLIKSEN

overlevende etter Alexander L. Kielland-ulykken og styreleder i Kielland-nettverket

I april ble det fremmet et representantforslag om erstatning for de overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken.

Bak forslaget står Rødt, SV, MDG og Krf. Både FrP og Sp har signalisert at de vil støtte forslaget, og vi håper flere vil følge etter.

Spesielt spennende blir det om Arbeiderpartiet vil si ja til den siste gruppen av oljepionerer, etter at LO-familien gjennom Fellesforbundet og Styrke i høringen har gitt sin uforbeholdne støtte til forslaget.

Det samme har Safe og Nito gjort, og dermed er oppslutningen fra fagforeningene komplett.

Alexander L. Kielland-ulykken inntraff på Ekofiskfeltet den 27. mars 1980, og en hel nasjon ble rammet. 123 menn mistet livene sine, og 89 overlevde under dramatiske omstendigheter, de fleste av dem merket for livet.

I 2021 konkluderte Riksrevisjonen med alvorlig kritikk etter å ha gjennomført en grundig undersøkelse av myndighetenes arbeid med ulykken.

Kritikken rettet seg mot myndighetenes manglende ivaretakelse og oppfølging av de overlevende og etterlatte.

Foto: VG

Etter at Stortinget behandlet Riksrevisjonens rapport, ble det fattet et enstemmig vedtak om på det sterkeste å beklage myndighetenes forsømmelser overfor de overlevende og etterlatte.

Samtidig vedtok Stortinget å be regjeringen om å få gjennomført to prosjekter i samarbeid med Kielland-nettverket.

Det ene var å engasjere Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) «for å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging, og ulykken i seg selv, har hatt for menneskers fysiske og psykiske helse».

Det andre var et dokumentasjonsprosjekt i samarbeid med Oljemuseet for blant annet å samle historisk dokumentasjon om ulykken. Her inngår et forskningsprosjekt etter godkjennelse fra henholdsvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Energidepartementet.

Disse to prosjektene har gitt ny og verdifull informasjon om ulykken, og helt spesielt om myndighetenes ansvar.

NKVTS-rapporten ble ferdigstilt i mai 2024, og forskningsrapporten fra Universitetet i Stavanger ble offentliggjort i januar i år.

Begge følger opp Stortingets ønske om å innhente ny informasjon. Nå foreligger det slik informasjon, og den bekrefter og forsterker grunnlaget for Riksrevisjonens alvorlige kritikk, og dermed også for Stortingets sterke beklagelse.

Det må få konsekvenser for myndighetenes videre håndtering av saken – hva ellers skulle være hensikten med å fremskaffe ny informasjon?

Mens tidligere granskninger og undersøkelser i stor grad har fokusert på årsaken til ulykken, har den nye forskningen konsentrert seg om ansvarsforholdene.

Det har bragt forskerne til nye kilder og arkiver, og det har gitt oss dokumentasjon som til nå har vært ukjent.

Stikkordsmessig har disse rapportene avdekket blant annet følgende:

De berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever.

Mangelfullt regelverk og uklar rolledeling for myndighetenes godkjennelse av og tilsyn med flyttbare installasjoner i Nordsjøen.

Det var gitt dispensasjoner som ikke burde vært gitt, kun fem av de 212 om bord hadde gjennomført sikkerhetskurs, det var ikke nok redningsvester om bord og livbåtene lot seg ikke bruke.

Kielland var bygget som borerigg, og ikke godkjent som boligplattform.

Regjeringen Odvar Nordli overså advarsler fra egne fagorganer og Veritas, politiet gjennomførte ikke den pålagte uavhengige etterforskningen, og Riksadvokaten avsluttet saken på et beviselig feilaktig grunnlag.

STATSMINISTER: Odvar Nordlis regjering overså egne fagorganer, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ivar Aaserud / VG

Alt dette fikk betydelige konsekvenser for de overlevende og de pårørende, som aldri fikk en fullstendig kartlegging av ansvarsforholdene etter Norgeshistoriens mest alvorlige arbeidsulykke.

Informasjonen Stortinget selv har tatt initiativet til, inneholder flere eksempler og ytterligere detaljer som understreker hvordan myndighetene har sviktet sitt ansvar på en rekke områder (regulatorisk, HMS, psykososial støtte og etterforskning/påtale).

Nå håper vi på anstendighet og rettferdighet. Vi har tidligere vært vitne til den uverdige prosessen Nordsjødykkerne måtte igjennom før de fikk sin rettmessige erstatning, og vi er glade for at Stortingsflertallet nå vil gi oljepionerene kompensasjon.

Kielland-ofrene er den siste gruppen av oljepionerer. Om ikke vi nå får kompensasjon, så undres vi over hva det er med vår sak som gjør at vi skal behandles annerledes enn de to andre gruppene av pionerer.

De overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken har aldri mottatt erstatning fra myndighetene.

De har ofret liv og helse for Norges oljerikdom, og om kort tid kan våre folkevalgte bidra til å gjøre rett for urett.