Oslo universitets­sykehus må spare – 200 jobber i fare

Bekymrede tillitsvalgte mener kuttene vil gå ut over nødvendige funksjoner på sykehusene, og ber politikerne endre finansieringsmodellen.

Årsverkene må kuttes for å redusere kostnader for å sikre nødvendige investeringer i drift, utstyr, IKT og bygg.

Kuttene vil i denne omgang ramme Teknologi- og innovasjonsklinikkenTeknologi- og innovasjonsklinikkenKlinikken ble opprettet i mai 2021 for å samle teknologi og innovasjonsmiljøene på sykehuset og består av fire avdelinger og en klinikkstab. Arbeider med områder innenfor blant annet medisinsk teknologi, forskning, innovasjon, e-helsetjenester, informasjonsteknologi og nye sykehusbygg., samt Oslo sykehusserviceOslo sykehusserviceOslo sykehusservice er en støtteenhet ved Oslo universitetssykehus (OUS) som leverer administrative og praktiske tjenester for å understøtte sykehusets kjerneoppgaver innen pasientbehandling, forskning og undervisning, og dermed frigjøre tid for de kliniske avdelingene. Tjenestene inkluderer forsyning av sterile instrumenter, håndtering av labmateriale, transport og annen logistikk som er essensiell for sykehusdriften. .

Administrerende direktør Bjørn Atle Lein Bjørnbeth ved OUS har gitt klinikklederne oppdraget med å utarbeide en plan for reduksjon av totalt 200 årsverk innen utgangen av 2026.

De tillitsvalgte ble varslet om kuttene 15. august, og Bjørnbeth bekrefter opplysningene til VG:

– Målbildet er 200 færre årsverk innen utgangen av 2026. Denne prosessen skjer i samråd med ansatte og tillitsvalgte og de retningslinjene vi har for medvirkning. Hvor disse årsverkene skal komme fra, er det derfor for tidlig å si noe sikkert om.

Må kutte for å få lov til å låne penger

Bakgrunnen for kuttene er finansieringsmodellenfinansieringsmodellenDelt i to. Helseforetakene får et basistilskudd fra staten, som utgjør ca. 50% av inntektene. Den andre delen er innsatsstyrt finansiering, som utgjør resten. Sykehusene får betalt etter hvilke type behandlinger sykehusene gjennomfører. staten har lagt på helseforetakene. For å få lov til å låne penger til nye bygg og utstyr, krever staten at sykehusene kan vise til overskudd.

– I år skal OUS levere et overskudd på en kvart milliard. Neste år er kravet over 800 millioner. Dette er en håpløs situasjon, der sykehusene stadig må jage etter flere kutt. Nå har man kommet dit at man kutter i stillinger, og det er historisk stort, sier Eivind Engstad, foretakstillitsvalgt for Delta ved OUS.

Han peker på at dette systemet på sikt rammer pasientene.

– Vi har allerede fått beskjed om at det egentlig er behov for å kutte 400 årsverk. De 200 er bare starten. Dette er en sparepolitikk som ikke tar høyde for hvor viktig støttefunksjonene er for pasientbehandlingen, sier han.

RIKSEN: Nye Rikshospitalet skal stå klart i 2031. Foto: Sara Nå Aga / VG

Ber politikerne gripe inn

Kuttene skal skje raskt. Innen slutten av september skal sykehusledelsen legge fram en plan for hvordan de skal gjennomføres, og innen 2026 skal stillingene være borte.

– Det finnes alternativer. Man kan slutte å kreve at sykehusene låner penger av staten. Man kan gjøre lån rentefrie, eller bevilge midler direkte. Dette er et politisk spørsmål – men dagens modell er uholdbar, sier Thomas Renngård, klinikktillitsvalgt for Delta på OUS.

Både Renngård og Engstad mener løsningen ligger hos politikerne.

– Helt konkret, hva kunne politikerne gjort for at 200 årsverk ikke må kuttes?

– Politikerne kunne ha tilført penger direkte i stedet for å kreve at sykehusene skal spare for å få ta opp lån. De kunne sagt: «Disse midlene får dere fordi dere er i gang med å bygge nye sykehus, og fordi de ansatte dere har er nødvendige, sier Engstad.

De to tillitsvalgte mener at sykehusledelsen selvfølgelig skal vurdere virksomheten og slutte med oppgaver som ikke er nødvendige. Men de mener slike vurderinger bør være motivert av kvalitet og ressursbruk – ikke av et press for å spare penger gjennom oppsigelser.

– Derfor mener vi at politikerne må endre systemet: slutte å pålegge sykehus og helseforetak å låne penger og samtidig spare opp egenkapital for å få låne mer. Det burde heller være en direkte tilførsel – tilskudd, penger inn – slik at man unngår det uføret vi nå har havnet i. Dagens modell er etter vår mening ganske feilslått, sier Eivind Engstad.

De to tillitsvalgte mener kuttordren ikke kan løses gjennom naturlig avgang alene. De tror kuttene som kreves er så store, at ansatte vil bli sagt opp. Foto: Sara Nå Aga / VG

– Finnes det alternativer til dagens modell?

– Ja. Man kunne fjernet ordningen der sykehusene må låne penger av staten med høye renter. I stedet burde det være tilskudd/bevilgninger. En finansiering, hvor sykehusene får et beløp basert på det som er vedtatt at skal bygges og investeres i, ville vært bedre enn dagens finansieringsmodell, sier Renngård.

Administrerende direktør Bjørnbeth sier at han er glad for at de tillitsvalgte engasjerer seg.

– Det er en helt legitim debatt å diskutere andre finansieringsmodeller for spesialisthelsetjenesten og jeg er glad for at tillitsvalgte hos oss deltar i den. Samtidig må jeg, ledere, ansatte og tillitsvalgte forholde oss til modellen vi har inntil politikerne eventuelt vedtar en annen modell. Vi har et oppdrag hvor vi får én sum penger som skal dekke alt – også investeringer og nytt utstyr. Den jobben må vi gjøre i fellesskap – alle vi som jobber i tjenesten, sier han.

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth

Administrerende direktør, Oslo universitetssykehus

Han sier at de, samt hele helse- og omsorgstjenesten, er i en situasjon hvor de kritisk må gjennomgå sin aktivitet.

– Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS) er to viktige klinikker i sykehuset, og de vil ha nøkkelroller også i fremtiden. Men de må struktureres på nye måter som bedre er tilpasset de utfordringene vi står overfor. TIK og OSS er derfor i gang med en prosess hvor de deler sin aktivitet inn i «må»-, «bør»- og «kan»-oppgaver med blikk på hva som gir størst verdi for pasientene, forskningen, utdanningen og opplæringen. Teknologien er ikke den samme som for ti år siden. Da må vi også organisere oss på nye måter.