Akkurat nå
De politiske partene hadde samlet hele 274 millioner kroner i overskudd i fjor, blant annet på grunn av uvanlig store bidrag for et år uten valg, ifølge SSB.
Kortversjonen
- De politiske partiene hadde et rekordstort overskudd på 274 millioner kroner i 2024. Dette var et år uten valg.
- Overskuddet skyldes uvanlig store bidrag. De kommersielle foretakene bidro med nesten 39 millioner kroner.
- Partiene på Stortinget fikk 99,3 prosent av bidragene. Høyre mottok mest med 35,5 millioner kroner.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Det er vanlig at partiene har overskudd når det ikke er valgår fordi de sparer penger til valgkamp. Kostnader og inntekter, i form av bidrag, er derimot vanligvis større under valgår.
I 2024 hadde partiene allikevel vesentlig høyere inntekter enn det som er vanlig for et mellomvalgår, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
Slik skiller fjoråret seg fra tidligere år:
– De politiske partiene gikk til sammen 274 millioner i overskudd, noe som er et rekordstort overskudd. Dette skyldes blant annet uvanlig store bidrag til å være et år uten valgkamp, sier Terje Risberg, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Partiene hadde høyere inntekter fra egen virksomhet, men den største forskjellen fra andre mellomvalgår var altså summen av alle bidragene.
Partiene har rapportert inn nesten 127 millioner i samlede bidrag i 2024, kun 16,5 millioner mindre enn valgåret 2023. Det er også 59 millioner mer enn i forrige mellomvalgår, 2022, en økning på 87 prosent:
Det er kommersielle foretak som bidrar mest, med nesten 39 millioner. kroner Dette er den høyeste innrapporterte summen så langt, 7 millioner mer enn i valgåret 2023, og over 30 millioner mer enn i forrige mellomvalgår.
99,3 prosent av de innrapporterte bidragene gikk til partiene på Stortinget.
– Høyre mottok 35,5 millioner kroner i bidrag, og mottok dermed mest. Fremskrittspartiet mottok bidrag på totalt 24,4 millioner kroner, mens Arbeiderpartiet samlet fikk bidrag på 21,9 millioner kroner, forklarer Risberg i SSB.
Selv om bidrag utgjør en viktig del av partienes inntekter i valgår, utgjør den offentlige støtten fortsatt brorparten av de samlede inntektene, skriver SSB.
Partiene mottok i overkant av 600 millioner i offentlig støtte, hvorav 84 prosent kommer fra den statlige grunn- og stemmestøtten.
Den statlige grunn- og stemmestøtten er en støtte som utbetales årlig basert på antall stemmer det enkelte partiledd fikk ved forrige valg.