Palestinernes boliger rives for å gi plass til ulovlige bosetninger. Norge har investert milliarder i bankene bak.

For fem år siden advarte FN mot navngitte israelske selskaper som støtter landets ulovlige okkupasjon av Palestina. Fremdeles har Norge milliarder investert i en rekke av disse.

Israelske militære følger med mens palestinske bygninger rives nær Betlehem på det Israel-okkuperte Vestbredden. Israelske banker er sentrale for å finansiere de ulovlige bosetningene som erstatter mange palestinske hjem. Foto: Mussa Qawasma / Reuters / NTB

I 2021 sendte KLP KLPKommunal Landspensjonskasse er et norsk gjensidig livsforsikringsselskap dannet i 1949. Hovedvirksomheten er å drive pensjonsforsikring for ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre virksomheter tilknyttet offentlig sektor. ut en pressemelding der de kunngjorde navnene på 16 selskaper som skulle ut av fondet.

Bakteppet var en rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2020.

I den listet FN opp virksomheter som støtter opp under Israels ulovlige okkupasjon av Palestinas områder på Vestbredden.

Blant disse var bankene Hapoalim BM, Bank Leumi Le-Israel BM, First Intl Bank Israel, Israel DiscouBOnt Bank Ltd, Mizrahi Tefahot Bank Ltd og energiselskapet Energix-Renewable Energies Ltd.

Knyttes til ulovlige bosetninger

Bankene knyttes til investeringer i bosetninger og områder som Israel okkuperer i strid med folkeretten. Energiselskapet har energiprosjekter i okkuperte områder, ifølge Who Profits Research Center.

– Vår vurdering er at det er en uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden, sa senioranalytiker i KLP Kapitalforvaltning, Kiran Aziz, i en pressemelding i 2021.

Hun viste til reglene om okkupasjon i Haagreglementet og den fjerde Genèvekonvensjonen.

Noen år før dette hadde fond i blant annet Nederland og Danmark trukket ut eierskapet av israelske banker av samme grunn.

Oljefondet ble i selskapene

Oljefondet vurderte det annerledes. Ved utgangen av fjoråret var fondet fremdeles investert i disse selskapene.

Totalt utgjorde aksjeverdien i overkant av fem milliarder kroner.

Flere av bankene har hatt en kraftig verdivekst på Tel Aviv-børsen siden FNs advarsel i 2020.

Bank Hapoalim BM, som Norge ved utangen av 2024 hadde investert 2,5 milliarder kroner i, har siden starten av 2021 hatt en økning i aksjeverdien på 191 prosent.

Oljefondet økte også eierandelen i to av de omstridte bankene fra 2023 til 2024, som Aftenposten omtalte tirsdag.

Dette skjedde etter at Gazakrigen eskalerte og i en periode der situasjonen for palestinerne på Vestbredden ble dramatisk forverret.

Siden oktober 2023 er 993 palestinere blitt drept i væpnede sammenstøt, militæroperasjoner eller av bosettere på Vestbredden, ifølge FN.

Som Aftenposten har omtalt blir palestinere mishandlet og truet.

En delegasjon med europeiske politikere lytter til palestinere som forteller om et angrep fra israelske bosettere i Kafr Malik ved Ramallah på Vestbredden i juni. Tre palestinere ble drept. Foto: Nasser Nasser / AP / NTB

Gir økonomisk støtte til soldater

Bank Leumi Le-Israel skriver i sin årsrapport for 2024 at de blant annet tilbyr rentefrie lån til reservister som er involvert i krigen på Gazastripen.

Den norske regjeringen har slått fast at denne krigen er i strid med folkeretten.

Banken skriver også at den har gitt finansiell støtte i form av rentefrie lån og donasjoner til reservister og deres familier.

Aftenposten har stilt flere spørsmål til Norges Bank om hva de foretok seg etter FNs rapport i 2020 og KLPs uttrekning i 2021.

Oljefondets kommunikasjonssjef Line Aaltvedt viser til at de nå er i gang med en full gjennomgang av fondets investeringer.

– Dette er spørsmål vi dessverre må komme tilbake til, skriver hun i en e-post.

Bosetningsvekst har skutt fart

Bankene som finansierer boligbygging og andre prosjekter i de ulovlige israelske bosetningene, kan de seneste årene ha sett langt høyere låneaktivitet.

Siden 2021 har nemlig Israels arbeid med å utvide de ulovlige bosetningene skutt fart.

Det har særlig skjedd etter at Benjamin Netanyahu i 2022 gikk inn i regjering med flere ultranasjonalistiske partier på ytre høyre.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir. Foto: Oren Ben Hakoon / Reuters / NTB

Både finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir bor selv i ulovlige bosetninger på Vestbredden. De ble begge sanksjonert av Norge og flere andre land i juni.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på Netanyahu for krigsforbrytelser.

Under den sittende israelske regjeringen har plan- og bygningsmyndighetene godkjent rekordmange planer om å utvide bosetninger.

Byggeaktivitet ved den israelske bosetningen Eli nær Ramallah på Vestbredden 30. mai i år. Foto: Ammar Awad / Reuters / NTB

Bare det første året etter at krigen på Gazastripen brøt ut, ble det iverksatt planer om minst 30.000 nye boenheter i nye og eksisterende bosetninger på Øst-Jerusalem og på Vestbredden, ifølge en FN-rapport.

Hittil i 2025 er over 21.000 slike planer blitt sendt videre i systemet, ifølge Peace Now.

Samtidig har Israels regjering bevilget store beløp til prosjekter som skal bedre infrastrukturen rundt bosetningene på Vestbredden.

I juli kunngjorde finansministeren en investering tilsvarende 918 millioner norske kroner til veier og annen transportinfrastruktur for israelske bosettere.

Investeringen ble av Smotrich beskrevet som del av en strategisk plan for å «styrke bosetningene, fysisk og politisk knytte regionen til staten Israel, og gjøre suverenitet til et faktum på bakken», ifølge Times of Israel.

Professor: Slående

Geir Ulfstein er professor i folkerett ved Universitetet i Oslo. Han sier til TV 2 at det er vanskelig å forstå at Oljefondet ikke reagerte da KLP agerte på FNs funn.

– Det er ganske slående at et privat fond kan skaffe informasjon og behandle informasjon som ikke det statlige oljefondet kan gjøre. Så det er jo enda grunn til å stille spørsmål ved hvor godt det oljefondssystemet fungerer, sier han.