Mørket har senket seg over Ibiza. Musikken dunker og laserlys danser over vannet og stranden like ved.
Her er det samlet turister fra hele verden. Luften dirrer av forventning.

Folk beveger seg i takt med musikken under den åpne stjernehimmelen. Mange er kledd i hvitt fra topp til tå. Solbrillene er på selv etter solnedgang og noen er tydelig beruset.
Stemningen er på topp. I køene snakker folk om hvor mye penger de bruker. Og alle er enige. Det er verdt hver euro.

Men bak Ibizas forlokkende fasade og idylliske strender skjuler det seg en annen virkelighet.
Prisene på øya presses opp, og de fastboende opplever en enorm boligkrise, skriver Reuters.
Folk stuer seg sammen i trange leiligheter, eller de velger å bo i telt eller campingvogner i ulovlige leire.

Problemene på Ibiza speiler samme utfordring som de har i hele Spania.
Mangel på rimelige boliger i byene og et enormt press på de populære kystområdene har utløst demonstrasjoner med krav om husleiereguleringer og protester mot masseturisme.
Mange mener huseiere foretrekker korttidsutleie til turister framfor mindre lønnsomme langtidskontrakter.

Tall fra lokale myndigheter viser at nesten 800 mennesker endte opp i nødleirer i 2024.
I tillegg kommer de 200 personene som bodde i skur, telt og biler i «Can Rovi 2»-leiren.
I forrige måned ble alle som bodde her kastet ut.


En av de som holdt til her var Jeronimo Diana (50) fra Argentina.
– Øya er et paradis, det vakreste stedet jeg noensinne har sett. Men den har en bakside, sier han til Reuters.

En vanlig månedlig husleie ville slukt nesten hele lønna hans på 1800 euro, forteller Diana. Det tilsvarer over 21.000 norske kroner.
En gjennomsnittlig husleie på Ibiza koster cirka 400 kroner per kvadratmeter, ifølge bolignettstedet Idealista. Fra 2023 til 2024 steg husleieprisene med 23 prosent.


Det betyr at et standard rom på 20 kvadratmeter koster 8000 kroner i måneden. Til sammenligning er minstelønnen i Spania rundt 16.000 kroner per måned.
En følge av det høye prisnivået er at øya sliter med å få tak i lærere og helsearbeidere, skriver Reuters.

Noen offentlig ansatte pendler fra naboøyene Menorca og Mallorca.
Maria Jose Tejero (24) jobber i ambulansetjenesten. For å kunne bo på Ibiza må hun dele en liten leilighet med to andre.
Husleien er nemlig dobbelt så høy som lønna hennes.
Når hun jobber i ambulansen om natten, føler hun seg av og til som en barnevakt, forteller Tejero.

– Folk kommer hit, drikker, tar rusmidler og tror livet bare er en fest. Men de glemmer at det samme livet også kan ta slutt, sier hun.
I gatene i den populære turistbyen Sant Antoni ligger tomme ballonger strødd mellom barene. Selgere fyller diskret ballongene med lystgass og selger den kortvarige rusen for fem euro stykket.

Lia Romero (28) er sykepleier. Hun flyttet hit fra Kanariøyene. For å spe på lønna jobber hun av og til som danser på nattklubben Amnesia.
Selv har hun verken råd til å gå på nattklubben, eller spise ute.
– Ibiza handler bare om å vise seg fram og stille rikdom til skue, sier hun.
– Det blir ikke plass til vanlige folk.

Ibiza tok imot 3,28 millioner turister i 2024, viser tall fra det regionale statistikkbyrået.
76 prosent av turistene kom fra andre land enn Spania. Samtidig har øyas fastboende befolkning nådd rekordmange 161.485.

– Så lenge turistene fortsetter å komme, vil folk være villige til å leve under dårlige forhold for å få jobb, sier Jonathan Ariza. Han er mekaniker fra Colombia som søker politisk asyl i Spania.
Selv bor han i en campingvogn.

Alejandra, en 31 år gammel colombianer med oppholdstillatelse, bor på et herberge drevet av den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas etter å ha mislyktes i å finne et sted å leie.
Tidligere bodde hun og hennes tre år gamle sønn i et telt inntil de ble kastet ut.

Sosialarbeiderne Gustavo Gomez og Belen Torres, som driver herberget, forteller at huseiere ofte ikke ønsker å leie til familier med barn, og kaster ut leietakere for å leie ut til turister i de lønnsomme sommermånedene.
Lokale myndigheter slår hardt ned på ulovlig utleie til turister og gir bøter fra 40.000 euro (474.000 kroner) til dem som blir oppdaget.
Ibiza-rådets nestleder, Mariano Juan, fra det konservative Folkepartiet, som styrer Balearene, sier at høy etterspørsel fører til helt ulogiske leiepriser på Ibiza.

På nasjonalt nivå har regjeringen lovet å tredoble statens boligbudsjett og bygge flere sosialboliger raskere.
En lov fra 2023 som innførte visse former for husleieregulering, har hatt begrenset virkning.
Mange regioner styrt av opposisjonen følger heller ikke reglene fordi de har stor grad av selvstyre i boligpolitikken.