«Pax Americana» – «Den amerikanske freden»

Etter Tysklands kapitulasjon 7. mai 1945 har Vest-Europa opplevd sin lengste fredsperiode i historien. Det skjedde fordi USA ikke så fredsslutningen i 1945 som et punktum for en sterk tilknytting til Vest-Europa, men som en start på et videre tett samarbeid. Marshallplanen ga uvurderlig økonomisk støtte til gjenoppbyggingen av et krigsherjet Vest-Europa. Opprettelsen av NATO i 1949 ga oss nødvendig sikkerhet. Etter at demokratiske regjeringer, en etter en, ble avsatt ved kommunistiske kupp i flere østeuropeiske land, senket det såkalte jernteppet seg mellom Øst- og Vest-Europa.

Sammenbruddet i Øst på slutten av 1980-tallet skjedde både på grunn av en «forgubbing» i lederskapet, men også på grunn av en økende frihetstrang i befolkningen i landene som lå nærmest Vest-Europa. Angiver-virksomhet, men også dårlig økonomisk utvikling sammenliknet med Vesten, var også medvirkende.

Men hva ville ha skjedd med Vest-Europa dersom USA hadde «reist hjem igjen» etter Tysklands kapitulasjon og vendt tilbake til «America First»-politikken fra mellomkrigstiden, med høye toll-satser og politisk isolasjon?

Det ville ha vært ille for begge parter. For det er ikke bare Europa som har tjent på samarbeidet preget av frihandel og andre former for internasjonalt samarbeid. Det har i høy grad også USA gjort. Hva ville skjedd med de store tech-selskapene i USA dersom de bare hadde hatt sitt hjemmemarked på i overkant av 300 millioner mennesker, eller mindre enn det dersom Trumps immigrasjons-politikk hadde vært gjort gjeldende tidligere?

Om få dager er det 80 år siden slutten på andre verdenskrig. At Europa, etter Sovjetunionens sammenbrudd, overlot enda mer av ansvaret for NATOs militære kapasitet til USA, er imidlertid tragisk, og kan få uante følger med en president som Trump ved makten.

Utviklingen i Russland gikk ikke slik som vi håpet og trodde at skulle skje for 30 år siden. Den tidligere KGB-offiseren Vladimir Putin fikk makten overlatt fra «redningsmannen» Boris Jeltsin. Dyktige ung-kommunister ble til oligarker etter at de overtok statsbedrifter for en slikk og ingenting og fikk skikk på dem. Parallelt ble KGB til FSB, under Putins stramme ledelse, både før og etter at han ble valgt til president. Stadig større makt gjorde at han kunne si til sine «konkurrenter», de fleste oligarker: Dersom dere lar være å blande dere inn i politikken kan dere drive virksomhetene deres som dere vil. Etter hvert fikk Putin nærmest uinnskrenket makt. Alle forsøk på å tale Putin imot endte enten med fengsel eller med døden. Reaksjonene fra Vesten og NATO etter Russlands innmarsj på Krim i 2014 var uforståelig svake.

Etter at Donald Trump, til manges overraskelse, ble valgt til president i USA i 2016, hadde han flere møter med Putin. Det mest kjente møtet var i Helsinki i 2019 der de to presidentene snakket sammen alene, bare med tolker til stede. Det er mange som har stilt spørsmålet etter den påfølgende pressekonferansen: Hva har Putin på Trump som vi ikke kjenner til? Tre år senere skjedde fullskala-angrepet fra Russland på Ukraina. Denne gangen gjorde Ukraina sterk motstand, delvis fordi de både hadde fått våpen og opplæring fra NATO-land. Men hjelpen gjennom NATO i tiden som fulgte var for liten og kom for sent til å slå Russlands angrep fullstendig tilbake.

Etter Trumps valgseier i 2024 har ting gått fort. Gjennom sin infame måte å opptre på vet alle republikanske kongressmedlemmer at dersom de går imot Trump eller hans nærmeste medarbeidere, kan de bare si takk og farvel til å bli gjenvalgt.

Både president Trump og visepresident Vance ser nå ut til å støtte angriperen, Russland, sterkere enn den angrepne parten, Ukraina. De nærmeste dagene eller ukene vil antakelig kunne være avgjørende. Verken Trump eller visepresident Vance ser ut til å ha oppfattet at Ukrainas sikkerhet henger nøye sammen med Europas sikkerhet. Eller kanskje de rett og slett ikke bryr seg?

Vil Trump også oppheve de økonomiske sanksjonene mot Russland mot å få tak i sjeldne mineraler, samt med det forsøke å svekke Russlands bånd til Kina? Ingen europeiske ledere våger å si høyt hva de innerst inne mener om president Trump. Men at det nå jobbes på høytrykk i europeiske hovedsteder og i Brussel er i alle fall sikkert. I 2020 skrev Mary Trump, Donald Trumps niese, en bok med følgende tittel: «TOO MUCH and NEVER ENOUGH. How my family created the world’s most dangerous man». Et 80 år gammelt fredssamarbeid mellom Europa og USA, «Pax Americana», knaker nå i sine sammenføyninger.