Pengespillproblemer koster Norge over fem milliarder – unge i arbeidslivet rammes hardest

Vi står i en tid hvor unge møter arbeidslivet med store forventninger – og med utfordringer som tidligere generasjoner i mindre grad har kjent på. En skjult og alvorlig trussel er pengespillproblemer. Vi vet fra forskningen at dette påvirker konsentrasjon, prestasjon, søvn, psykisk helse og fravær. Følgene av en pengespillproblematikk relatert til psykiske og økonomiske utfordringer går utover spilleren, men også spillerens nære relasjoner. Ringvirkningene er store og komplekse.

Og vi vet at det rammer stadig yngre.

Kynisk spill med store konsekvenser

Spillbransjen bruker kyniske virkemidler for å fange oppmerksomheten til unge voksne – midt i den sårbare fasen hvor identitet, økonomi og arbeidsvaner formes. Gjennom sosiale medier, betalte influensere og målrettet reklame presenteres spill som underholdning og mestring – men bak skjuler det seg algoritmer og effekter som trekker spilleren dypere inn. Det er ikke tilfeldig at de mest avhengighetsskapende spillene får mest plass. Spill som er laget for å holde på spilleren til siste krone er brukt.

Vi i Akan kompetansesenter kjenner mange av historiene bak tallene. Historier som handler om fortvilelsen hos både leder og kollegaer når en av deres dyktige medarbeidere er i krise. Ofte relatert til gjeld. Iblant kan det handle om underslag, som startet med en tanke om å låne for å vinne tilbake det tapte. Det handler om undring til gjentatte forskudd på lønn, lønnstrekk og små lån av kollegaer. Og utrygghet som følger når långiver fra kriminelle miljøer banker på døren. Også i virksomheten. Redselen for sensitiv informasjon på avveie. Desperate handlinger vi ikke ønsker stadig ynge skal oppleve, som vil frata dem fremtidige muligheter i arbeidslivet.

Kostbar lidelse

Rapporten «Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved problemspilling i Norge» anslår at pengespillproblemer koster over fem milliarder kroner årlig. Ineffektivitet og fravær på jobb utgjør nær 600 millioner av dette. Men det som ikke lar seg måle i kroner og øre er hva det gjør med selvtilliten, arbeidsidentiteten og helsen til alle de som rammes – ofte i stillhet. Bak tallene står enkeltmennesket og deres familie, venner og kollegaer.

Det handler om å bry seg

Arbeidslivet er en viktig arena for både forebygging og ivaretakelse. Mange virksomheter har allerede en policy for rusmiddelbruk og spill, og mange ledere tar ansvar. Akan-modellen gir konkrete forebyggende verktøy, anbefalinger for hvordan ta den nødvendige samtalen, og for hvordan følge opp ansatte som trenger hjelp – enten gjennom støtte, fleksibilitet eller individuelle Akan-avtaler.

Det handler om å bry seg. Om å være en leder, kollega eller HR-ansvarlig som tør å spørre: Hvordan har du det? Det jeg ser gjør meg bekymret og jeg vil gjerne hjelpe deg. Det er ofte der endringen starter. Som en spiller sa: Det er aldri feil å spørre hvordan noen har det. Min leder sådde det første frøet til endring».

Unge mennesker er vår viktigste ressurs i årene som kommer. For å lykkes med inkludering, helse og sosial bærekraft, må vi våge å snakke om vanskelige temaer – også der spillbransjens sterke krefter trekker i motsatt retning.

Å forebygge problemspilling handler ikke bare om å spare penger. Det handler om å gi unge voksne en reell mulighet til å lykkes i arbeidslivet – med trygghet, mestring og en hverdag som ikke står på spill.