Persiabukta heter Persiabukta. Historien lar seg ikke redigere av Donald Trump.

Ifølge Associated Press planlegger Donald Trump å erklære at USA i fremtiden vil omtale Persiabukta som «Den arabiske bukten». Foto: Stein J. Bjørge

Jeg er selv halvt iransk og kjenner på kroppen hva dette navneskiftet innebærer.

I et politisk klima der fakta ofte må vike for symbolpolitikk, kom president Donald Trump med en ny provokasjon 7. mai: USA vil i fremtiden omtale Persiabukta som «Den arabiske bukten».

Ifølge nyhetsbyrået Associated Press skal han kunngjøre dette under reisen sin til Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater neste uke.

Dette er et strategisk havområde som skiller Iran fra den arabiske halvøya. Og det er ikke første gang navnet har vært gjenstand for politisk strid.

Men Trumps forslag viser med all tydelighet hvor dypt navngivning griper inn i nasjonal identitet og historisk kontinuitet – og stormaktspolitikk.

Denne symboltunge kunngjøringen har allerede utløst sterke reaksjoner blant iranere verden over, både i og utenfor Iran. Jeg er selv halvt iransk og stolt av den iranske kulturarven. Jeg kjenner på kroppen hva dette navneskiftet innebærer.

Det handler ikke bare om kartografi. Det handler om å viske ut historien til en av verdens eldste sivilisasjoner.

Et navn med dype røtter

Navnet Persiabukta (eller Persian Gulf) har vært i bruk i over 2500 år. Det finnes solid dokumentasjon i historiske og geografiske kilder fra både østlige og vestlige tradisjoner.

Den romerske geografen Claudius Ptolemaios omtaler området som Sinus Persicus i sitt verk «Geographia» på 100-tallet. Navnet ble også brukt av europeiske og islamske kartografer gjennom middelalderen og renessansen. Det bekreftes blant annet i Iran Chamber Societys oversikt og i Surfirans fagartikkel, som går gjennom navnets bruk i persisk, gresk, latinsk og arabisk tradisjon.

Islamsk kartografi fra 1100-tallet, hos kartografer som Al-Idrisi, brukte konsekvent betegnelsen Khalīj al-Fāris (persisk bukt). Samme benevnelse går igjen i historiske kart over Persiabukta og viser kontinuiteten i navnebruken fra antikken til moderne tid.

Navnet er ikke bare geografisk, men dypt forankret i iransk historie og identitet. Derfor vekker det så sterke reaksjoner når noen forsøker å omskrive det.

Internasjonal konsensus

FNs kartavdeling har gjentatte ganger bekreftet Persian Gulf som det eneste riktige navnet. I et offisielt notat fra 18. august 1994 understreket FN at «Persian Gulf» skulle brukes, ikke kortformene «Gulf» eller «Arabian Gulf».

Denne posisjonen støttes også av International Hydrographic Organization. I sitt referanseverk «Limits of Oceans and Seas» (utgave 3, 1953) navngir IHO området som Persian Gulf. Forsøk på å innføre alternative betegnelser som «Arabian Gulf» er aldri blitt godkjent i noen internasjonale standarder.

Trumps forslag er ikke bare ahistorisk, det er farlig, skriver Ida Sabina I. S. Shirazi. Foto: A Soon Studio

Spenningen rundt navnet oppsto for alvor etter at panarabiske strømninger vokste frem på midten av 1900-tallet. Under president Gamal Abdel Nassers ledelse i Egypt ble uttrykket «Arabian Gulf» tatt i bruk i enkelte arabiske land. Det var en del av en bredere ideologisk bevegelse som utfordret Irans historiske dominans i regionen. Navneendringen ble et politisk verktøy for å styrke arabisk identitet og redusere persisk innflytelse.

Etter Den iranske revolusjonen i 1979 og under Iran–Irak-krigen (1980–1988) tilspisset konflikten seg ytterligere. Navnestriden ble en markør for regional maktkamp hvor Iran ser ethvert forsøk på å endre navnet som en trussel mot sin kulturelle og historiske arv.

Mange arabiske golfstater oppfatter på sin side navneendringen som en legitim refleksjon av sin voksende politiske og økonomiske innflytelse.

Iransk stolthet og motstand

Det siste døgnet har sosiale medier eksplodert med iranske stemmer som protesterer. Hundretusener har delt storyer, bilder og videoer på Instagram og X (tidligere Twitter) med slagord som «It’s Persian Gulf, not Arabian Gulf». Emneknagger som #PersianGulf og #خلیج_فارس (Khalij-e Fars) trender i Iran og blant diasporaen.

Dette er ikke bare uttrykk for nasjonalisme. Det er rop om respekt for identitet.

For iranere er Persiabukta ikke bare et navn. Den representerer bånd til et land med en av verdens eldste og mest innflytelsesrike kulturer. Irans historie går over 7000 år tilbake. Den omfatter imperier som Achaemenidene, Sasanidene og Safavidene, dynastier som la grunnlag for moderne statsadministrasjon, vitenskap, litteratur og arkitektur.

Dette er et folk som har overlevd invasjoner, kupp, sanksjoner og krig. Og som fremdeles reiser seg med verdighet.

Et farlig geopolitisk spill

Navneendringer i geografi er aldri nøytrale.

Når Trump signaliserer støtte til en slik endring, sender han ikke bare et diplomatisk signal til Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Han undergraver også internasjonal konsensus og normaliserer ideologisk omskriving av historie.

Dette er den samme presidenten som flyttet USAs ambassade til Jerusalem, trakk USA ut av atomavtalen med Iran og fremmer en utenrikspolitikk preget av unilaterale grep og maktsymbolikk med globale ringvirkninger.

Geografiske navn handler om mer enn orientering. De er uttrykk for makt og minne. Å ignorere de historiske, kulturelle og akademiske konsensusene som omgir navnet Persiabukta, er å utøve vold mot både fortid og fremtid.

Trumps forslag er ikke bare ahistorisk, det er farlig.

Det forverrer spenningene i en region som i flere tiår har vært preget av stormaktsrivalisering, kriger, regimeskifter og sanksjonspolitikk. USA har i stor grad vært en drivkraft i dette bildet. Det har ofte hatt en destabiliserende effekt, som under invasjonen av Irak i 2003 og støtten til autoritære regimer gjennom våpenhandel og sikkerhetssamarbeid i Gulf-regionen.

Navneendringen føyer seg inn i en linje av symbolske, men geopolitisk ladede handlinger som risikerer å øke polariseringen i stedet for å bygge tillit.

Historien lar seg ikke redigere uten konsekvenser

Persiabukta er ikke et symbol som kan ofres for kortsiktig vinning. Det er en historisk og geografisk realitet, forankret i årtusener med dokumentasjon og båret av millioner som nekter å la sin identitet slettes med et pennestrøk.

Historien lar seg ikke redigere etter forgodtbefinnende – i hvert fall ikke uten konsekvenser. Når Trump truer med å bytte navn på et av verdens mest strategiske havområder, gambler han med mer enn diplomatiske relasjoner. Han utfordrer en hel sivilisasjons minne og verdighet.

Verden trenger ikke flere symbolske konflikter. Den trenger nøkternhet, respekt for historie – og ledere som forstår forskjellen mellom makt og visdom.