PFU råtner på rot

PFU har gjennom sin subjektive tolkning av de presseetiske reglene redusert kravene som stilles til mediene når de publiserer sterke påstander om noen, mener Anders Cappelen. Bildet: PFU-leder Anne Weider Aasen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Rekordlave 15 prosent av dem som klaget på pressens maktmisbruk i 2025, fikk medhold i PFU. Politikere må ta grep for å beskytte pressen mot seg selv og sikre bedre rettssikkerhet.

Å bli uthengt i mediene er en enorm belastning, digital publisering kan skade deg livet ut. Vi trenger en rettferdig klageinstans.

I Norge har vi overlatt til pressen selv å ansvarliggjøre medier. Vi er «den siste presseetiske kommuniststat». I Sverige og Danmark har ikke pressen full kontroll over hvem som skal dømme i klagesaker.

Når bare i gjennomsnitt 1,5 av 10 klagere får medhold i Pressens Faglige Utvalg (PFU), har dagens selvjustisordning forspilt sin legitimitet. Bukken kan ikke lenger være alene om å vokte den presseetiske havresekken.

Norske medier mottar betydelig statlig støtte, blant annet pressestøtte og momsfritak. Politikerne har alle muligheter til å stille krav om en mer uavhengig klageinstans. Det enkleste er å kreve at institusjoner som Sivilombudsmannen og Advokatforeningen utnevner noen av PFU-medlemmene.

Bare ikke PFU

«Et bærende prinsipp i demokratiet og rettsstaten er at makt skal møtes med motmakt. Men hva med mediene selv? Hvilken makt representerer ikke de? Hvor åpne er de for innsyn og gjennomlysning? Hvilken motmakt møtes de med?»

Dette skrev Jens Stoltenberg i Aftenposten 15. januar 2003 etter mediedrevet mot Tore Tønne, som endte med at han tok sitt liv.

Ingen medier har til nå omtalt den nye bunnrekorden for medhold i PFU i 2025. PFU er den eneste norske makthaveren pressen aldri retter sitt kritiske søkelys mot. Korrumperer makt alle andre, bare ikke PFU?

PFU gjør målet mindre

I tiårsperioden 2000–2009 var gjennomsnittlig medholdsprosent i PFU 35. I neste tiårsperiode sank den til 25, de siste seks år videre ned til 22.

Det nye lavmålet på medhold for 1,5 av 10 klagere i 2025 kom etter en absurd høy nedgang fra 2024 på hele 35 prosent.

Jeg har siden 2005 skrevet over 100 PFU-klager på vegne av klienter, følger strømmingen av PFUs klagebehandling og analyserer alle nye PFU-avgjørelser. Det er ingen tvil om årsaken til at bare 15 prosent av klagerne fikk medhold i 2025:

PFU har gjennom sin subjektive tolkning av de presseetiske reglene redusert kravene som stilles til mediene når de publiserer sterke påstander om noen.

Redaktørforeningens PFU-medlemmer Anne Weider Aasen og Eivind Ljøstad fører an i denne dreiningen.

Sterk økning i antall klager, nedgang i antall medhold

I 2000–2009 mottok PFU 246 klager i året i snitt. Siste seks år kom det 740 klager i snitt. I 2000–2009 var totalt antall årlige medhold 62 i snitt. Siste seks år var totalt antall medhold 55 i snitt, lavest i 2025: 46.

Til tross for en tredobling av antall klager har totalt antall medhold gått ned. Eneste mulige forklaring på at en voldsom økning i antall klager gir færre medhold, er at PFU har gjort det markant vanskeligere å få medhold.

(I alle medholdstall ovenfor er forenklede klagesaker inkludert.)

Anders Cappelen er siviløkonom fra NHH og har vært journalist i Aftenposten.