Plast er overalt, men vi vet lite om hva det gjør med oss

Plast er overalt, og vi kommer oss ikke unna.

Det produseres rundt 350 millioner tonn plast hvert eneste år. Og hvert år settes nye rekorder i plastproduksjon.

Det er funnet plast i morsmelk, i hjernen, i blodet, på øde øyer, i Arktis og i Marianegropen ble det i 2019 funnet en plastpose på 11.000 meters dyp.

– Det er veldig mye vi ikke vet om plast. Vi vet bare at vi blir utsatt for det hele tida.

Det sier professor Tor Strand ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

– Potensielt alvorlige konsekvenser

– Vi får i oss de små bitene inn gjennom maten, gjennom huden kanskje også inn gjennom pusten. Og de små bitene, hvis de er små nok, kan gå over i blodet og andre organer der det kan skape skade, sier Strand.

Vi finner mer mikroplast i kroppen vår enn tidligere. Mengden plast målt i hjernen var i snitt rundt 50 prosent høyere i prøver fra 2024 sammenlignet med prøver fra 2016, ifølge tidsskriftet Nature.

Men selv om vi vet at det finnes i oss, forteller Strand at vi ikke kan slå fast at det har negative konsekvenser for helsen vår.

– Det kan jo potensielt være veldig alvorlige konsekvenser. Men det er jo veldig vanskelig å undersøke. De alvorlige konsekvensene som vi tenker på, det er ting som tar lang tid å utvikle seg, sier han.

Fant plast i blodpropp

Forskere har funnet plast i blodpropp, hvor plasten kan ha vært med å bygge opp proppen.

– Det er plastbiter i små blodpropper som kan tyde på at kanskje er de plastbitene med og bygger de blodproppene, sier Strand.

Men det er for tidlig å si om plasten bidro til blodproppen eller ikke.

– Det er skummelt, men vi vet ikke om plastbitene kom dit før blodproppen var lagd, eller om de var med og lagde blodproppen, sier han.

Mangelfull forskning

Forskere har funnet en sammenheng mellom mikroplast og alvorlige helseproblemer. Det er likevel flere mulige feilkilder i forskningen.

– Vitenskapelige rapporter har pekt på at plast kan gi demens eller alzheimer, og diabetes. Vi vet ikke nok til å si noe om det, sier forsker Hubert Dirven ved Folkehelseinstituttet.

Han etterlyser bedre forskning på feltet.

– Vi følger med på all forskning som skjer på feltet. Det publiseres veldig mye. Så det er en stor jobb å finne ut hva de har funnet ut og om vi kan stole på resultatene, sier han.

Han mener FHI trenger mer penger for å få mer kunnskap.

– Vi må ha kunnskap om eksponering og effekter. Hva er vår største kilde til mikroplast? Noen sier klær, noen sier maling, noen sier det er bildekk. Det vet vi for lite om, sier Dirven.

Et dypere problem

Også naturen og havet er påvirket av plast.

Mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år.

Men akkurat hvor mye plast det finnes i havet er det ingen som vet, ifølge professor Ketil Hylland ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Man klarer ikke gjøre rede for mindre enn 1 prosent av den plasten som er i havet, sannsynligvis fordi mye nok er på havbunnen, sier han.

Det er de store plastbitene som gjør mest skade i dag, forteller Hylland. Men han er og bekymret for de mindre plastbitene, som mikroplast og nanoplast.

– Effektene av mikroplast i havet er imidlertid mye mindre åpenbare enn fra det vi kaller makroplast, sier han.

Hva gjør vi?

Lenge har verdens land jobbet med å få på plass en plastavtale. I august prøver de igjen med de femte plastforhandlingene.

– Plastforurensning ødelegger naturen og kan være farlig for helsa vår. Det haster med å få på plass en internasjonal plastavtale, har klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) uttalt.

Konflikten står mellom de landene som ønsker bedre retningslinjer for håndteringen av avfallet, og de som i tillegg ønsker retningslinjer for plastproduksjon, forteller Sigrid Eskeland Schütz.

Hun er professor i rettsvitenskap med miljø- og planrett som spesialfelt ved Universitetet i Bergen.

– Hvis du har et oljeproduserende land med stor grad av plastproduksjon, som har god orden på sitt eget avfall, og ikke ser plasten flyte verken i gatene eller elvene, så vil en kanskje se at problemet er ikke produksjonen, men avfallshåndtering, sier hun.

Uansett hva utfallet blir mener forsker Strand at man bør bruke mindre plast.

– Man bør ha et litt bevisst forhold til det. Og én ting er plastredskapene på kjøkkenet og pakke mat i plast, men en annen ting er klærne en har på seg, som ofte er plast.