Plastkrisen skjer også hjemme

Mikroplasten fra norske kilder er betydelig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB

Regjeringen bør feie for egen dør.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) skriver at mikroplast ikke kjenner landegrenser. Han fremsnakker norske bidrag til internasjonale samarbeid.

Det er ikke tvil om at Norge er god på bortebane. Men hvorfor er vi ikke like gode på hjemmebane?

Barns helse

Folkehelseinstituttet har slått fast at nesten alle norske barn har for mye av miljøgiften bisfenol A (BPA) i kroppen. Stoffet mistenkes å kunne være helseskadelig, blant annet ved å påvirke fruktbarhet.

I sommer viste forskningsinstituttet Nilu at tynne plastlag inni hermetikk og brusbokser lekker skadelige mengder bisfenol A. Problemet med bisfenol A har forresten vært kjent lenge. Det har stått på prioriteringslisten siden januar 2008 uten at det er skjedd noe inngripende. Nå, nesten 20 år senere, innskrenkes bruken i EU.

Dette er en problemstilling som kunne vært løst nasjonalt. Istedenfor ventet vi på EU. Og i mellomtiden har vi ikke tatt våre egne barns helse på alvor.

Oljenasjon

«De fleste plastproduktene vi bruker her hjemme, er produsert i andre land», skriver Eriksen. Det er riktig, men hvem står bak råstoffet? Så godt som all plast har opphav fra petroleumsbransjen, og Norge er som kjent en oljenasjon.

Et betimelig spørsmål når vi retter fokus utover egne landegrenser, er om vi selv smører verdens plastmaskin? I arbeidet med boken «Plastparadokset» var jeg på jakt etter tall. Etter runder med departementene kom det frem at vi ikke har disse tallene. Det er heller ingen tegn på at vi har tenkt å hente dem inn.

Vi er stolte av at vi ikke produserer plast og av at vi kjemper naturens sak på kontinentet. Men vi vil ikke vite hvor mye vi smører den globale plastproduksjonen. Hvorfor feier vi ikke for egen dør?

Egne utfordringer

Så er det selve plastforurensingen. Mikroplasten fra norske kilder er betydelig. Rundt 19.000 tonn slippes fra landbaserte kilder, viser en utredning fra Miljødirektoratet. Mer enn 75 prosent av plasten som finnes langs norske strender, kommer fra norske kilder, melder Norsk institutt for naturforskning, og forskningsinstituttet Norce har avdekket at plast fra industrien forurenser norske elver.

Det norske folk ønsker mindre plast i hverdagen, inkludert på dagligvarene. Og vi har ønsket det en stund.

Plastkrisen finnes her hjemme. Men ved å rette fokuset på verden der ute minimeres våre egne utfordringer. Og det blir enklere ikke å angripe dem med samme kraft som vi gjør ute i verden.

Når Eriksen fremmer internasjonalt samarbeid for å håndtere den voksende plastkrisen, har han rett. Men regjeringen bør også feie for egen dør.