5 days ago
24
Donald Trumps siste utfall mot akademia har sendt sjokkbølger. Nå tar prestisjeuniversitet til motmæle.
Publisert 26.04.2025 15:35
20. januar ble Donald Trump innsatt som president igjen.
Nesten på dagen merket forsker Ishita Barua at kollegene i USA endret seg.
– Det første jeg reagerte på var at det ble så stille. At det var mange som ikke turte å ytre seg lenger, verken skriftlig eller muntlig.
Så merket hun at det begynte å komme meldinger om forskere som ønsket å trekke manuskripter som de hadde levert inn, eller som ville fjerne navnet sitt på forskning som allerede var publisert.
– Folk ville ikke ha navnet sitt på ting, fordi de er redde. Det er annerledes fra alt man har sett før og avslører hvor begrenset ytringsklimaet er blitt, sier hun.
Så slo en bombe ned i akademia, som kan få ringvirkninger verden over.
Saksøkte
Siden Trump ble innsatt har han slått hardt ned på de ledende universitetene i USA.
Konflikten ble for alvor opphetet i mars, da rundt 60 utdanningsinstitusjoner fikk beskjed om at de var satt under gransking for antisemittisme. Flere har blitt truet med milliardkutt.
Så, 16. april, valgte USAs utdanningsdepartement å fryse rundt 24 milliarder norske kroner i føderal støtte til det prestisjetunge universitetet Harvard.
Det skjer etter at universitet nektet å etterkomme en rekke krav, som de mener undergraver den akademiske friheten.
– Ingen regjering – uavhengig av hvilket parti som har makten – bør kunne diktere hva private universiteter kan undervise i, hvem de kan ta opp og ansette, og hvilke forskningsområder de kan satse på, sier rektor Alan Garber i en uttalelse.
Mandag svarte universitetet med å saksøke Trump-administrasjonen for det de mener er en ulovlig frys av midler.
– Hvis det ikke hadde vært Harvard som sto opp mot Trump-administrasjonen, hvem skulle det da vært? spør Barua.
Hun er lege, forsker og har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin. Hun har også vært gjesteforsker ved Harvard Medical School.
– Selv om Harvard har muskler, så er det klart at dette er tøft og vanskelig i det klimaet som USA befinner seg i nå.
– Det han egentlig ønsker
Trump har vært kritisk til hvordan universitetene har håndtert demonstrasjoner mot krigen på Gazastripen, som han mener har gitt grobunn for antisemittisme, ifølge Reuters.
Han har også uttalt at han vil kvitte seg med det han omtaler som ideologisk skjevhet ved utdanningsinstitusjonene.
– Er det noe hold i det?
– Trump bruker dette som argumenter for å rettferdiggjøre hvorfor han nå trekker den føderale støtten. Det han trolig ønsker, er å trumfe gjennom sin måte å lede universitetene på, sier Barua.
Det hvite hus krever blant annet at universitetet skal skrote programmer for mangfold, likestilling og inkludering, innføre forbud mot masker under demonstrasjoner, gjøre endringer knyttet til ansettelser og kartlegge studenters holdninger i samarbeid med immigrasjonsmyndighetene.
– Dette er et åpenbart forsøk på å kneble akademia og et angrep på akademisk frihet, sier Barua.
Sett med norske forskerøyne er situasjonen til kollegene i USA nesten ufattbar, mener hun.
– Jeg blir skremt fordi at jeg alltid har tatt for gitt at akademia er fredet. Det er et fristed for tenkere, noe hele samfunnet har respekt for, og det er en av grunnsteinene i demokratiet.
Frykter MAGA-bevegelsen
Ifølge Barua er det særlig represalier fra MAGA-bevegelsen, som er Trumps politiske tilhengere, som forskermiljøene frykter.
– Folk er redde for at de skal bli forfulgt, trakassert eller at de skal miste jobben sin, spesielt dersom de driver forskning relatert til klima eller mangfold. Det er hundrevis av forskere som mister jobben nå i USA, så det er ikke en grunnløs frykt.
Dersom universitetene føyer seg til kravene fra Trump-administrasjonen, risikerer de å miste sin uavhengighet. Det kan få alvorlige konsekvenser, ifølge Barua.
– Forskere skal være nøytrale – uavhengig av hvem som styrer landet. Det de finner, er det de publiserer. Dersom du går på akkord med det prinsippet, så bryter du ned tilliten, som er en viktig bærebjelke i samfunnet.
Kan få store konsekvenser
Trump-administrasjonen har signalisert at det også kan bli aktuelt å holde tilbake ytterligere ti milliarder norske kroner til universitetet.
Harvard trues også med å miste skattefritak og muligheten til å ha utenlandske studenter.
Situasjonen setter universitetet i et vanskelig dilemma.
«Avveiningen Harvard og andre universiteter står overfor er tydelig: Tillat regjeringen å detaljstyre din akademiske institusjon, eller sett institusjonens evne til å forfølge medisinske gjennombrudd, vitenskapelige oppdagelser og innovative løsninger i fare», skrev Harvards advokater.
Barua viser til at mange av verdens mest banebrytende forskningsfunn og største teknologiske gjennombrudd kommer fra forskningsmiljøer som springer ut fra Harvard.
– Uten tilstrekkelig støtte kan vi gå glipp av forskningsfunn og patenter, og forskere kan måtte starte opp forskningen sin et annet sted. Det får enorme ringvirkninger. Hvis dette får pågå lenge, så betyr det at verden blir satt litt tilbake fordi en av verdens ledende forskningsinstitusjoner blir lammet.
English (US)