Politiet: Kampen-siktede ville angripe moské på Hønefoss

2 days ago 9

De har ikke funnet holdepunkter for at han samarbeidet med andre.

Oppdatert torsdag 28. august kl. 12:59

Politiet bekrefter at de mener at draps- og terrorsiktede Djordje Wilms (18) har uttrykt et ønske om å begå angrep mot en moské.

De sa tidlig i etterforskningen av drapet på Tamima Nibras Juhar (34) at de mente den siktede hadde høyreekstremt tankegods, og at drapet var politisk motivert. Juhar ble drept på nattevakt på en barnevernsinstitusjon natt til søndag.

Politiet har også tidligere sagt at de mener han hadde planer om å begå flere angrep.

– Vi anser det nå som riktig å gå ut med at siktede har uttrykt at han hadde til hensikt å begå angrep mot en moské på Hønefoss. Vi går ut med dette nå for å unngå videre spekulasjoner knyttet til dette, står det i en pressemelding fra Oslo-politiet.

Politiet skriver videre at de følger opp den aktuelle moskeen.

– Det er samtidig viktig å understreke at det fortsatt er mye som tyder på at siktedes gjennomføringsevne for videre angrep var lav. Det er fortsatt ingen holdepunkter for at siktede har samarbeidet med andre eller at det er andre gjerningspersoner på frifot.

– Det er enighet om hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd, har Wilms forsvarer, Petter Mandt, sagt til VG. Wilms erkjenner ikke straffskyld.

Anmeldt for trusler mot barnevernsansatt

VG kunne onsdag skrive at Wilms skulle ha begynt et løp for ungdomsoppfølging denne uken. I stedet sitter han varetektsfengslet, siktet for drap med terrorhensikt.

Les også: Drapssiktet skulle begynt ungdomsoppfølging denne uken

Ungdomsoppfølgingen kom som følge av en anmeldelse for trusler mot offentlig tjenesteperson.

Hva er ungdomsoppfølging?

Ungdomsoppfølging er en straffereaksjon spesielt for ungdom. Det er politiet som bestemmer hvor lenge reaksjonen skal vare.

Målgruppen for ungdomsoppfølging er ungdom mellom 15–18 år (på gjerningstidspunktet) som har begått ett eller flere lovbrudd, og hvor det vurderes at tverrfaglig oppfølging vil kunne forhindre ny kriminalitet.

Ungdomsoppfølging ilegges av påtalemyndigheten, og ungdommen og vergene må samtykke til reaksjonen. Gjennomføringstiden er fra 120 dager til ett år.

Kilde: Konflikrådet

Politiet har nektet å kommentere hvem trusselen Wilms ble anmeldt for var rettet mot.

Torsdag skriver de at fornærmede i trusselsaken ikke var avdøde, men en ansatt i barnevernstjenesten.

Venner av Juhar som VG har snakket med, har fortalt at hun har uttrykt frykt i forbindelse med jobben:

Les også: Venninne: – Tamima fikk en trussel om at hun skulle bli drept

I samme oppdatering torsdag skriver politiet at de tar avhør, og «innhenter annen relevant informasjon som kan bidra til å belyse hendelsesforløpet og motivet.»

De skriver også at de har mottatt den primærpsykiatriske undersøkelsen av Wilms. De skriver ingenting om hva resultatene er.

– På bakgrunn av sakens alvorlighetsgrad vil det bli gjennomført full rettspsykiatrisk undersøkelse av siktede for å undersøke spørsmålet om tilregnelighet, legger de likevel til.

Den siktede 18-åringen har også vært tema i samarbeidsmøter mellom politiet, barnevernet og barnevernstiltaket der han bodde.

I søkelyset

VG har tidligere omtalt at Wilms har deltatt i Telegram-gruppen til det høyreekstreme partiet Alliansen.

«Jeg ser hva innvandrere gjør med oss», skal han blant annet ha skrevet via et aliasnavn i chatten.

Tidslinjen

Dette visste politi og PST

Februar 2024: PST ble oppmerksomme på ham for første gang gjennom et tips. Det kom fra et annet sted i landet. Etter videre undersøkelser vurderte PST at han hadde høyreekstreme holdninger, men utgjorde en lav trussel.
Januar 2025: PST gjorde en ny vurdering av ham internt fordi de har rutinemessig gjennomgang av flere personer i sine systemer. Godt over 3000 personer er i samme kategori som den nå terrorsiktede 18-åringen. PST hadde ikke fått noen ny informasjon om ham siden sist og vurderingen var fortsatt at han ikke utgjorde noen alvorlig trussel.
Mars 2025: Den siktede blir anmeldt for trusler mot en offentlig ansatt.
Midten av mars 2025: Oslo-politiet mottok informasjon om ham på et tverrfaglig møte med kommunen, barnevernet og institusjonen som han bodde på. Situasjonen ble vurdert som bekymringsverdig, men ikke akutt. Bekymringen handlet om høyreekstremt tankegods.
April 2025: Oslo-politiet delte sin bekymring med PST. Den gikk ut på at han hadde høyreekstreme holdninger. Det samsvarte med tidligere informasjon, og endret ikke PSTs vurdering av ham.
Sensommeren 2025: Mens bekymringene knyttet til siktede ble redusert hos Oslo-politiet i juni, tok de seg nå opp igjen. Da ble det laget en plan for ungdomsoppfølging som den siktede samtykket til.
Sensommeren 2025: PST delte informasjon om ham igjen med Oslo-politiet der mannen ble tema. Det endte med at mannen ble én av flere det var bekymret rundt som skulle være tema på det neste, faste samarbeidsmøtet mellom Oslo-politiet og PST. Dette møtet fant ikke sted før drapet skjedde.

Han dukket først opp hos PST i februar 2024, da de fikk en bekymringsmelding knyttet til ham et annet sted i landet. Etter videre undersøkelser vurderte PST at han hadde høyreekstreme holdninger, men utgjorde en lav trussel.

Tips oss illustrasjon