Politikerne glemmer at ungdom ikke våkner opp en dag og plutselig er blitt kriminelle

Når vi skal ta tak i ungdomskriminalitet, kan vi ikke ensrettet snakke om kontroll og straff, skriver kronikkforfatteren. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Politikerne glemmer at ungdom ikke våkner opp en dag og plutselig er blitt kriminelle.

Bak statistikk og overskrifter finnes ungdom som opplever at de ikke får være en del av samfunnet – og som i fravær av tilhørighet søker fellesskap i destruktive miljøer. Dette er ikke bare et kriminalitetsproblem, men et dyptgående tilhørighetsproblem og en alvorlig samfunnsutfordring.

Gjennom valgkampen har partier fra begge blokker snakket om skjerpet straff og hurtigspor for unge kriminelle. Enkelte politikere, som justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), har også sagt at innholdet i straffen er viktig, uten å si noe konkret om hva det er. I et intervju uttalte hun: «I år har vi doblet antallet plasser i ungdomsfengsel fra 10 til 21. Neste år vil det komme ytterligere seks plasser».

Men dette er å begynne i helt feil ende. Politikerne glemmer at ungdom ikke våkner opp en dag og plutselig er blitt kriminelle. Det har vært en utvikling over tid.

Guttene og jentene vi snakker om, opplever å stå på siden av fellesskapet – og har gjerne gjort det lenge. Derfor søker de fellesskap og tilhørighet på andre arenaer.

Nå som jubelen etter valgseier for de rødgrønne har lagt seg, er det på tide å brette opp ermene og begynne å snakke om hva som faktisk kan gjøres for at ingen havner på venteliste for å få være en del av fellesskapet.

Mennesker trenger mennesker

For å ta det helt ned: Behovet for tilhørighet er helt grunnleggende og universelt. Når barn og unge ikke inkluderes i trygge og meningsfulle fellesskap, kan de føle seg triste, alene og uten verdi.

Forebygging tar tid. Men forskningen viser at det er dette som fungerer, skriver Linne Christin Tangen. Foto: Jørn Steen/Læringsmiljøsenteret

Da øker risikoen for ensomhet, psykiske helseplager og lav mestringsfølelse. Ensomhet er en dokumentert risikofaktor for svekket livskvalitet, skolefrafall og marginalisering (Nova, 2022).

For noen av disse ungdommene blir veien videre preget av kriminalitet, rus og vold – ikke fordi det var det de ønsket, men fordi de ikke opplever at de har reelle alternativer.

Skolen er mer enn en pedagogisk nødvendighet

Skolen er en av de viktigste arenaene for å motvirke utenforskap. Den har et samfunnsoppdrag som strekker seg langt utover faglig formidling.

Skolen skal være en inkluderende institusjon hvor alle elever opplever trygghet, mestring og sosial tilhørighet. Et godt læringsmiljø er ikke bare en pedagogisk nødvendighet – det er et sosialt sikkerhetsnett (Regjeringen.no, 2014).

Forskningen er også krystallklar: Et trygt og støttende læringsmiljø har direkte innvirkning på elevenes faglige utvikling og psykiske helse. Når ungdom ikke opplever tilhørighet i skolen, øker risikoen for høyt fravær og frafall – som igjen kan føre til marginalisering og kriminalitet (Utdanningsdirektoratet, 2024).

Politikerne begynner i feil ende

Når vi skal ta tak i ungdomskriminalitet, kan vi ikke ensrettet snakke om kontroll og straff. Vi må snakke relasjoner, inkludering og hvordan vi kan skape inkluderende arenaer.

Fritidsaktiviteter, mentorordninger og tverrfaglig samarbeid mellom skole, politi og barnevern er viktige tiltak. Forebygging er kanskje ikke spektakulært, men det virker.

Forebyggingens paradoks er at vi ikke kan skrive om alle de kriminelle det aldri ble noe av. Resultatene lar seg ikke fange i tabloide overskrifter allerede neste uke, eller neste år. Forebygging tar tid. Men forskningen viser at det er dette som fungerer. Det viktigste vi kan gjøre, er å møte barn og ungdom med varme, tydelighet og tro på at de har verdi og potensial.

Utdanning er nøkkelen til fremtiden

Utdanning er en nøkkelfaktor for livskvalitet, sosial mobilitet og fremtidige muligheter. Veien til et stabilt og meningsfullt liv går gjennom skole og utdanning. Derfor må vi styrke elevenes opplevelse av mening og mestring allerede fra barnehagealder og gjennom hele skoleløpet.

Dette krever kompetente fagpersoner, relasjonsorientert pedagogikk og strukturer som fremmer fellesskap.

Tilhørighet skal ikke være luksusvare

Når ungdom opplever at de blir sett, hørt og verdsatt, øker sannsynligheten for at de velger konstruktive veier videre.

Tilgang til fellesskapet kan ikke være ikke en luksus – som å stå på en VIP-liste. Å være en del av fellesskapet er en forutsetning for utvikling, læring og livskvalitet. Derfor må skolen være en arena der det lønner seg å delta – både faglig og sosialt.

Forskningen er tydelig. Ansatte i skolen har sagt ifra lenge. Nå må de gjenvalgte regjerende politikerne kjenne sin besøkelsestid og følge opp egne løfter, nedskrevet i partiprogrammet: «Vårt mål er en skole der alle barn opplever tilhørighet, mestring og læring.»

Det er på tide å satse på – og løfte – det fellesskapet som barnehagen og skolen faktisk er.