Politivarsler fikk sparken

– Jeg ville varsle om noe som pågår i staten, som ikke er bra. I stedet ble det brukt mot meg, sier Karlsen til VG.

Politidirektoratet vil ikke kommentere uttalelsen til Karlsen.

Nå saksøker han staten for å få jobben i Politiets IT-enhet tilbake.

Kritiserte HR-sjefen

VG har fortalt historien om mannen som i flere år sendte varsler og klager på det han opplevde som kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

I november i fjor fikk Karlsen forhåndsvarsel om avskjed i politiet. En måned senere møtte han i Det lokale ansettelsesrådet og ble fratatt jobben.

Karlsen klaget på vedtaket.

En maidag i år gikk Karlsen inn dørene til Det sentrale ansettelsesrådet til Politidirektoratet (POD), for å kjempe for jobben.

Samme dag publiserte VG en artikkel, der Karlsen beskyldte HR-sjefen i POD for å ville straffe ham for å varsle for mye.

– Artikkelen ble publisert midt under møtet og ble ikke tatt godt imot, sier Karlsen i dag.

Karlsen ble også bedt om å forklare et intervju han gjorde med FriFagbevegelse i 2018.

– «Hvorfor kom den saken i media?», ble jeg spurt, forteller Karlsen.

Politidirektoratet vil ikke kommentere uttalelsen, men snaue tre uker etter møtet fikk Karlsen tilsendt oppsigelsen, der han får kritikk for å ha stilt opp i VG-artikkelen:

«Samme dag som DSA behandlet avskjeds og suspensjonssaken (var Karlsen) ute i VG med et lydopptak fra et møte med arbeidsgiver.»

Rådet skriver videre at Karlsens opptreden viser at han ikke har endret adferd eller at tilliten kan gjenopprettes.

– Jeg opplever at jeg ble avskjediget for å ha snakket med VG, sier han.

I oppsigelsesvedtaket beskriver rådet også andre årsaker, som hans betydelige mengde varsler de siste årene.

Forbud mot gjengjeldelser

Politidirektoratet har et slagord som heter: «Takk for at du sier ifra!»

Arbeidsmiljøloven forbyr alle former for gjengjeldelse mot varslere. Loven gir en ansatt rett til å gå til media i tilfeller der andre og interne måter å varsle på er prøvd først.

– Jeg forsøkte å si fra om noe viktig, som overordnede myndigheter burde undersøke, men det har ikke skjedd så vidt jeg vet, sier Karlsen.

Temaet som Karlsen vil belyse er det han omtaler som misbruk av SikkerhetslovenSikkerhetslovenSikkerhetsloven er en norsk lov som har som formål å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. .

VG publiserte i mai et lydklipp med HR-sjefen i Politidirektoratet, som uttalte at de ikke ville søke om en ny sikkerhetsklareringsikkerhetsklareringEn vurdering av en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet for å behandle gradert informasjon eller ha tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur som kreves i stillingen. eller autorisereautorisereAutorisasjon er en avgjørelse, der en person som anses sikkerhetsmessig skikket, gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon Karlsen på grunn av hans mange varsler, klager, anmeldelser og innsynsbegjæringer, opplyser HR-sjef Frode Aarum i lydklippet.

Frode Aarum

Seksjonsleder i Politidirektoratet

I praksis betød det at Karlsen ikke kunne få tilbake sin tidligere jobb i PIT.

Hør hele lydklippet her:

Karlsen sier i dag at lydklippet avdekker en gjengjeldelse.

– Derfor var det berettiget av meg å dele dette med pressen, sier Karlsen.

Vil ikke svare

VG har stilt HR-sjef Frode Aarum spørsmål:

• Hvorfor kritiserer dere Karlsen for å uttale seg i VG?
• Hva fremkommer i lydklippet, som dere ikke ønsket skulle bli kjent?

– Karlsen og arbeidsgiver har ulike syn på mye i denne saken, formidler Aarum gjennom Kommunikasjonsavdelingen i POD:

– Men saken er tidligere behandlet i både tingrett og lagmannsrett. Her vant statens syn frem på alle punkter. Utover dette kommenterer vi ikke personalsaker i media.

Til VG sier Karlsen at retten ikke har behandlet noe av det som fremkommer i denne artikkelen.

– Rettssakene handlet ikke om oppsigelsen av meg. De handlet heller ikke om lydklippet til Aarum. De handlet om hvorvidt jeg hadde krav på varslingsvern eller ikke, sier Karlsen.

VARSLER NY RETTSSAK: Alexander Karlsen.

– Vi har ingen ytterligere kommentar, skriver pressesjef Jeanette Solheim i en e-post.

Flere titalls varsler til sammen

I et dokument fra POD står det at hans «store mengder varsler/klager/innsynskrav til arbeidsgiver over flere år innebærer brudd på medvirkningsplikten, lojalitetsplikten og trakassering av ledere og HR medarbeidere».

Karlsen sier til VG at han ønsket å gjøre arbeidsplassen sin til et bedre sted å jobbe.

– Er den nye standarden i Norge at man kan varsle for mye? Så lenge hver og en av varslingene er forsvarlige og lovlige så finnes ingen maksgrense, sier han.

– Denne saken handler dypest sett om ytringsfriheten i politiet, rettssikkerheten og pressens mulighet til å få kilder i politiet i fremtiden.

Karlsen påpeker at Politiets Fellesforbund vedtok i 2016 å fraråde medlemmene sine å varsle om kritikkverdige forhold, fordi det ikke er trygt.

– Norske myndigheter må ta inn over seg at Norge er det eneste landet i EU og EØS som har et fagforbund med et slikt offisielt vedtak, sier Karlsen.

VG har tidligere spurt direktør Gudmund Gjølstad i Sivil klareringsmyndighet (SKM) om det vil få konsekvensen for sikkerhetsklareringen å varsle. SKM har som oppgave å sikkerhetsklarere ansatte i politiet.

Gudmund Gjølstad

Direktør i Sivil klareringsmyndighet

– Kan en persons rett til å varsle om kritikkverdige forhold få følger for vedkommendes sikkerhetsklarering?

– På generelt grunnlag er svaret nei.

– Heller ikke hvis den ansatte varsler om en serie ulike forhold – og på flere kolleger og ledere – og til flere etater?

– Så lenge varslingen er reell og forsvarlig, vil det ikke spille en rolle for vurderingen av vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet til å behandle gradert og skjermingsverdig informasjon, forklarer Gjølstad.