Potet- og kålprisene skyter i været: – Noe er riv ruskende galt

Prishoppet på flere rogalandske grønnsaker skjer i stor grad etter at de har forlatt bonden. De trauste potetene er på veksttoppen.

Åge Kolnes skal snart høste årets poteter. De skal ikke dagligvarebutikken få gleden av å selge. Foto: Anders Minge / Stavanger Aftenblad

(Stavanger Aftenblad): En gang var kål og poteter det du spiste når du hadde dårlig råd.

De siste fem årene er dette blant matvarene som har økt prosentvis mest i pris, skriver Stavanger Aftenblad.

Plutselig er kålsuppe kun for de rike – satt på spissen.

I åkeren til Åge Kolnes på Randaberg vokser den andre «luksusvaren».

Bonden dyrker både kerrs pink-, pimpernell- og nansen-poteter. Det er førstnevnte som er mest populære, ifølge ham.

– Disse er snart klare, og skal plukkes i september. Vi har slått av lauvet på toppen, for at potetene skal slutte å vokse, forklarer Kolnes.

Han har selv vokst opp på gård i samme kommune, men har nå kjøpt sitt eget bruk.

Potetene han dyrker selges på gårdsutsalg på Randaberg, Finnøy og i Tananger. Kolnes selger altså ikke til dagligvarebutikkene.

– Noe er riv ruskende galt. Prisene i butikkene, blant annet på poteter, henger ikke i hop med betalingen vi får. Kjøpmennene sitter igjen med hele pengesekken, hevder bonden.

Nypotetene og mandelpotetene Åge Kolnes selger på gårdsutsalg har lavere kilopris enn samme potettype i matbutikken. Foto: Anders Minge / Stavanger Aftenblad

Potetene du kjøper i matbutikken er 50 prosent dyrere i snitt i juli 2025 enn i juli 2020, ifølge SSB. Produsentprisen på potetene har økt med 28 prosent til sammenligning, viser Landbruksdirektoratets tall.

– Det er stor forskjell på pris i første og siste ledd. Prisbykset skjer etter at varen har forlatt bonden. Prisforskjellene er ganske grelle, sier Ivar Pettersen, samfunnsøkonom i Alo Analyse.

Lenger ned i saken kan du lese flere betraktninger fra ham. I tabellen ser du prisøkning på en rekke rogalandske matvarer – fra bonde til butikk.

Går for gård

På Slettå gårdsutsalg møter vi Michael Gudbrandsen. Han bor på Hundvåg, men jobber her på Randaberg.

– Jeg handler alltid egg før jeg drar hjem, sier Gudbrandsen, og plukker et brett med 30 egg til 85 kroner.

– Av og til handler jeg grønnsaker også. Jeg har lagt merke til at prisene i matbutikken ofte er høyere enn her, fortsetter han.

Michael Gudbrandsen handler jevnlig fra gårdsutsalg på Randaberg. Foto: Anders Minge / Stavanger Aftenblad

Aftenbladet gjør en kjapp prissammenligning:

• Nypoteter og mandelpoteter på Slettå gårdsutsalg koster henholdsvis 22,50 og 20 kroner per kilo, mens på Coop Extra koster begge potettypene 29,93 kroner kiloet.
• Nykål og kålrot koster 25 kroner på gårdsutsalget, og henholdsvis 33 og 32 kroner hos Coop Extra.

Bonde versus butikk

Nylig gjorde Aftenbladet en enda større prissjekk – da på et utvalg dagligvarer i august med samme varer i VGs matbørs fra september 2020.

Det viste seg at handlekurven i 2025 har blitt 37 prosent dyrere enn fem år tidligere.

Ganske overraskende var det poteter og grønne druer i boks som hadde økt mest i pris siden 2020 – med oppgang på henholdsvis 132 og 126 prosent.

Handlekurven i 2025 har blitt 37 prosent dyrere enn for fem år siden, ifølge Aftenbladets prissjekk. Foto: Eilin Lindvoll / Stavanger Aftenblad

Statistisk sentralbyrå (SSB) måler prisvekst hver måned, eller konsumprisindeksen, som de kaller den.

Aftenbladet har sett på noen av de rogalandsproduserte varene, og sammenlignet snittprisen for disse i butikk i juli 2020 med prisene i juli 2025. Også gjennomsnittlig produsentpris fra Landbruksdirektoratets oversikt er sjekket for samme måneder.

Butikkprisene ligger høyere enn produsentprisene, bortsett fra på tomater og egg. For noen varer er det større forskjell enn andre, som du ser i tabellen.

Det var en del varer i SSBs statistikk som ikke var like lette sette opp mot produsentprisene, fordi måletidspunktene ikke var forenelige. Men her er gjennomsnittlig prisvekst kun i matbutikk i juli 2025 mot juli 2020:

• Svinekjøtt – økning på 51,5 prosent
• Storfe- og kalvekjøtt – økning på 49 prosent
• Fjørfe – økning på 30 prosent
• Helmelk – økning på 26 prosent
• Lettmelk – økning på 25 prosent

Til sammenligning økte total prisvekst for alle varegrupper med 23 prosent fra juli 2020 til juli 2025.

Randaberg-bonde Åge Kolnes driver også med melkekyr.

For å sammenligne produsentpris på melk med SSB-tallene, er det mest presist å ta utgangspunkt i et helt år. Prisen melkebøndene får betalt har økt med 19,8 prosent fra 2020 til 2024. Lettmelkprisen i butikk økte med cirka 23 prosent i samme periode.

Bonde Åge Kolnes driver, blant annet, med potetdyrking og melkekyr på gården på Randaberg. Foto: Anders Minge / Stavanger Aftenblad

Vokser i verdikjeden

Hvorfor er det så mange matvarer norskproduserte som har høyere prisvekst i butikk enn fra produsenten?

Ifølge Norgesgruppen er det slik at når produktene går fra produsent, skal de gjennom flere ledd i verdikjeden, før de ender opp i butikk – som pakkeri, transport og grossistlager.

– Prisendringer i butikk påvirkes altså av flere faktorer enn produsentpris. Videre har valutakurs, råvaretilgang og prisstrategi mye å si for butikkpris. Marginene våre er lavere nå enn i 2020, sier Bård Gultvedt i Norgesgruppen.

Harald Kristiansen, kommunikasjonsdirektør i Coop, mener at det ikke er unaturlig at prisøkningen i butikk er høyere enn hos produsent – nettopp på grunn av de mange leddene og kostnadene oppover i verdikjeden.

– Poteter og kål er eksempler på varer som krever mye håndtering, lagring og sortering. Dette gjør varene utsatt for svinn, noe som gir økte kostnader, sier Kristiansen.

– Vårt mål er ikke å maksimere profitt, men å gi mest mulig verdi tilbake til kundene. Vi tar ansvar ved å holde prisene så lave som mulig, understreker han.

Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema, viser også til matvarenes reise i verdikjeden.

– Kostnadene i flere ledd mellom produsent og butikk har økt betydelig de siste årene, som transport, emballasje, strøm og lønn. Alt dette påvirker prisene i butikkhyllene, sier Aarnes.

– Produsentprisindeksen gjelder kun for norske råvarer, mens butikkprisene også påvirkes av importerte varer, som ofte har en annen prisutvikling, grunnet svakere krone og internasjonale råvarepriser, påpeker hun.

– Grelle forskjeller

Ivar Pettersen er samfunnsøkonom i Alo Analyse. Han synes prissammenligningen Aftenbladet har gjort, er interessant.

– Samtidig er prisøkning på mat er et globalt fenomen, og Norge har sluppet billigere unna enn mange andre OECD-landOECD-landForkortet fra «Organisation for Economic Co-operation and Development», er et forum hvor 38 medlemsland samarbeider om økonomisk og sosial politikk. OECD-landene er hovedsakelig industriland med markedsbaserte økonomier og et demokratisk styresett. . Sånn sett bør den jevne norske forbruker være relativt fornøyd, mener Pettersen.

Utfordringen er likevel at enkelte forbrukere, særlig barnefamilier med én inntekt, er mer utsatt enn før, ifølge ham.

En Sifo-rapport viser at halvparten av aleneforsørgerne sliter med å ha råd til nok og sunn mat. Elin Saga Kjørholt i Unicef sier til VG at selv om tallene viser utflating og liten nedgang i barnefattigdom, har dyrtid gjort at utgifter, som mat og strøm, har økt veldig mye for sårbare grupper.

Pettersen i Alo Analyse støtter Kjørholts konklusjon:

– At matprisene er utslagsgivende for fattigdom, virker sannsynlig. En vesentlig del av Norges befolkning slet allerede for noen år siden, og de har ikke fått det lettere i dyrtiden, sier han.

Videre uttrykker han liten tro på at politikerne evner å snu prisgaloppen på mat.

– Politikere i mange land blir konfrontert med matprishoppene, og da gir de inntrykk av å ha en handlekraft det ikke er grunnlag for. Jeg tror det dessverre er lite de kan gjøre, sier Pettersen.

Valg-o(g)-mat

Vel, politikerne må få svare selv på hvordan de mener de kan få ned matprisene.

Arbeiderpartiet har næringsministerposten i dagens regjering, så vi begynner med henne.

– Prisene på mat har gått opp mer enn prisene ellers. Det er uakseptabelt, og jeg vil ha svar på hvorfor dette har skjedd. Derfor skal jeg møte dagligvareaktørene på mandag, sier Myrseth.

– De som har minst bli rammet hardest av økte matpriser. Mat er ikke noe vi kan velge bort. Derfor er dette arbeidet så viktig for Ap, sier hun videre.

– Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen, blant annet styrket Konkurransetilsynet. Vi vil også gjøre mer om det er nødvendig, advarer ministeren.

Margret Hagerup mener Støre-regjeringen snart må innse at det ikke bare er dagligvarebransjen som er utfordringen.

– Hele systemet baserer seg på noen få og svært dominerende aktører. Vi vil få mer åpenhet i hele verdikjeden og bedre konkurransevilkårene i dagligvarebransjen. Det må slippes til flere små aktører som kan utfordre de store, sier Høyres førstekandidat til stortingsvalget.

I likhet med oss andre, har Hagerup merket at butikkturen nå er «forferdelig dyr».

– Høye tollmurer påvirker matprisene direkte. Det skaper mindre konkurranse og unødvendig høye priser, uten at bøndene tjener på det. I tillegg til forslagene for å få ned matprisene, vil Høyre kutte skattene med minst 12.000 kroner i året for folk i jobb, sier hun.

– Det er helt på trynet at staten blir rikere og rikere, samtidig som det er familier som sliter med å betale utgiftene sine, synes Kristoffer Sivertsen, Frps førstekandidat til stortingsvalget.

Frps forslag er å halvere matmomsen, i tillegg til å kutte i skatter og avgifter.

– Det vil sikre avgiftskutt som kommer alle til gode. Samtidig er det noe grunnleggende galt med prisnivået i Norge når flere norske varer kan kjøpes billigere og med lavere moms i Sverige, fortsetter han.

Senterpartiet vil redusere matmomsen, gjennomføre tiltak for mer konkurranse og sikre forbrukerne mer informasjon om hvordan prisene utvikler seg fra bonde til butikk.

De vil ha en skjerpet lov om god handelsskikk, strengere regulering av egne merkevarer og hindre at kjedene kjøper seg opp i næringsmiddelindustrien.

– Jeg mener tallene gir en god indikasjon på at det er kjedene som stikker av med mesteparten av prisøkningen. Det er et paradoks at vi får stadig færre bønder som produserer mat, mens det dukker opp flere butikker. Gode jordbruksoppgjør har delvis gått til å holde matprisene nede, mener Geir Pollestad, førstekandidat til stortingsvalget fra Sp.