Natt til lørdag kom beskjeden fra Det hvite hus om at president Trump og president Putin skal møtes i Alaska fredag 15. august.
Bare ved å invitere president Putin til USA signaliserer Trump at det her høyst sannsynlig vil inngås avtaler over hodene både på Ukrainas president Zelenskyj, og på resten av Europa. I kjent stil vil Trump fremstille seg selv som «den største fredsmekleren i vår tid».
Hva bryr vel Trump seg om hvorvidt Ukraina må gi fra seg landområder til Russland, redusere sine forsvarsstyrker og si nei både til EU-medlemskap og på lengre sikt, også NATO-medlemskap? Ikke en døyt!
I dagens «Trump-verden», der Trump både truer med, og innfører, nye tollsatser på opptil 100 prosent dersom land ikke gjør akkurat som han sier, er verdenspolitikken blitt fullstendig usikker og avhengig av Trumps dagshumør. Listen over uforståelige eller meningsløse avgjørelser fra USAs side, både innenriks- og utenrikspolitisk, begynner å bli lang som et vondt år. Og enda har Trump bare sittet ved makten i knapt sju måneder.
Hva vil Trump nå tilby Russland for å avslutte krigen mot Ukraina? Selvsagt vil Russland få beholde de områdene som de nå har erobret, men det stopper nok ikke der. Sannsynligheten for at Ukraina vil bli tvunget til å gi fra seg mer er stor, svært stor.
Selvsagt vil Russland få beholde de områdene som de nå har erobret, men det stopper nok ikke der.
Hvilken pisk har så USA for å få Ukraina til å kapitulere? Jo, selvsagt det ene nødvendige, nemlig å stanse videre våpenleveranser, også leveranser fra europeiske NATO-land av materiell som er kjøpt fra USA.
Europa har ved nedrustningen etter Sovjetsamveldets kollaps satt seg selv i en umulig forsvarsmessig posisjon. De er helt avhengige av USA, både når det gjelder våpenleveranser og forsvarsmessig ellers. Det vil si at Trump kan gjøre akkurat som han vil.
Enkelte vil sikkert hevde at Kongressen i USA også har et ord med i laget. Tja, teoretisk og statsrettslig har de vel det, men når brydde Trump seg om det? Han er «Commander in Chief» og gjør akkurat som han vil.
Hva er så Trumps baktanker i forkant av møtet med Putin? Det går an å gjette litt. Trump har ved flere anledninger gitt uttrykk for er at han gjerne vil gjøre «business» med Putin og Russland så snart krigen er slutt. Derfor vil han ha slutt på krigen så raskt som mulig. Etter at høytstående kinesiske representanter, muligens utenriksministeren selv, uttalte at Kina ikke kunne la Russland tape krigen i Ukraina, er det enkelt å forestille seg at USA vil komme med utspill som kan svekke det nå tette samarbeidet mellom Russland og Kina.
Mye taler for at Russland vil stå sterkere, og mer uavhengig, ved et handelspolitisk samarbeid med USA enn de vil gjøre det med et tett samarbeid med Kina. Antakelig vil Putin føle seg mer jevnbyrdig i forhold til USA enn han gjør det i forhold til Kina. Å kunne handle litt med begge to, pluss med verdens mest folkerike stat, India, vil ganske raskt forbedre Russlands anstrengte økonomi.
Ingen andre land i verden har i nærheten av så store mineralressurser, også sjeldne mineraler, som det Russland har. Og er det noe verden vil etterspørre i årene som kommer, så er det nettopp sjeldne mineraler. Russland kan også spe på med mineraler som deres leiesoldater har makten over i flere afrikanske land. Nye markeder for olje og gass vil det også fort kunne bli, og slutt på de strenge sanksjonene som nå hemmer Russland stadig mer, vil også komme. Og med dette et enda bedre grunnlag for ytterligere militær opprusting.
Kan Europa, inklusive et krigstrøtt Ukraina, stole på at Trump vil dem vel? Jeg tror dessverre ikke det. Trump tenker bare på en ting, nemlig seg selv og sin egen «storhet». Ser vi bort fra Putin og de russiske oligarkene, så er det ingen enkeltpersoner som på så kort tid ved makten har klart å karre til seg og sin familie så store verdier som det Trump har gjort ved å kynisk utnytte sitt presidentembete nettopp til å skaffe seg personlig rikdom.
Tar jeg feil i mine spådommer? Jeg håper virkelig at jeg gjør det.