Pressefrihet er et fellesskapsprosjekt

Sentralbanksjefen taklet ikke presset og kollapset på direktesendt TV.

Øystein Stray Spetalen avslørte hva Norges Bank har skjult for nordmenn i årevis.

NRK.NO SISTE NYTT: Ida Wolden Bache fraktet bort i ambulanse etter konfrontasjon med Øystein Stray Spetalen på NRK.

Mange mennesker trodde dette var sant da de så omtalen på Facebook. Men sammenstøtet mellom Spetalen og Bache fant aldri sted i virkeligheten. Sentralbanksjefens kollaps på direktesendt TV var heller ikke ekte.

Den falske annonsen på Facebook er bare ett av svært mange eksempler på at kyniske aktører utnytter kjente personer og medier til å forvirre brukerne og lure dem opp i stry.

Strømmen av svindelforsøk og desinformasjon på Facebook og andre plattformer rammer ikke bare dem som ender opp med å bli svindlet for store beløp. Den bidrar også til å svekke tilliten til norske, redaktørstyrte medier generelt – og til journalistene og redaktørene som jobber i dem.

I Norge er det bred politisk enighet om at tilgang til et mangfold av redaktørstyrte medier er en av de viktige bærebjelkene i et velfungerende demokrati. Men hvor robust er «den norske modellen» i møte med nye utfordringer?

I dag markerer vi Pressefrihetens dag. Torsdag denne uken kom nyheten om at Reportere uten grenser (RSF) for tiende år på rad har kåret Norge til verdens mest pressefrie land. I omtalen av Norge fremhever RSF blant annet at det juridiske rammeverket som beskytter pressefriheten i Norge er robust.

At vi har et vitalt mediemarked preget av en mangfoldig privat sektor og en sterk allmennkringkaster, der mediehusenes redaksjonelle uavhengighet står sterkt, kommer publikum til gode. I resten av verden er utviklingen dessverre negativ. RSF oppgir at gjennomsnittsskåren for alle verdens land og territorier aldri har vært lavere.

Pressefrihetsindeksen er en god anledning til å tenke gjennom hvordan Norge kan unngå samme nedslående utvikling for pressefriheten som den vi har sett i en rekke andre land de siste årene.

Verdien av korrekt informasjon

Vi trenger pålitelig kunnskap om hva som skjer i nærmiljøet vårt, i landet vårt og på den internasjonale arenaen. Vi trenger at påstander dokumenteres og at informasjon faktasjekkes.

Dette ligger i kjernen av de redaktørstyrte medienes samfunnsoppdrag, og er nedfelt i åpningsbestemmelsen i vårt etiske regelverk, Vær varsom-plakaten:

Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

Hvis vi ikke lenger kan garantere at journalistikken når frem, eller hvis støyen fra desinformasjon blir så sterk at folk gir opp å orientere seg, har vi mistet fundamentet for et fritt samfunn.

I et sunt demokrati vet folk hvor de kan finne informasjon som er til å stole på. For befolkningen i Norge handler ikke dette om politikk, men om helt grunnleggende trygghet. I en krisesituasjon kan korrekt kunnskap være forskjellen på liv og død.

Vår tid preges ikke bare av kappløpet mellom verdens største teknologiselskaper om å skape den kraftigste kunstige intelligensen. I det som oppleves som en mer ustabil tid går stormaktsinteresser og teknologisk herredømme hånd i hånd.

I årene som kommer kan utfordringene bli forsterket hvis vi ikke gjør kloke valg. Det er grunnen til at redaktørstyrte medier i Norge i vinter startet et historisk samarbeid. Gjennom et felles prosjekt undersøkte vi hvilke utviklingstrekk som på sikt kan rokke ved pressefriheten og dermed utfordre demokratiet i Norge.

Under overskriften «Fremtidens redaktørstyrte medier» har vi samlet oss om et felles kunnskapsgrunnlag og noen felles prosjekter som vi skal jobbe med frem mot 2035.

Vi mener også at det er behov for konkrete endringer i rammevilkårene for norske medier. Det er nødvendig hvis vi skal klare å skape innhold og innovative tjenester som fanger oppmerksomheten til fremtidens seere, lyttere og lesere.

«Den norske modellen» må hele tiden finnes opp på nytt.